Forfatterøkonomien – et sorgens kapittel

Lysner det her? Eller tykner det til med mørke skyer?
Øyet som ser bestemmer...

Jeg mener å ha oppfattet at de fleste forfattere vegrer seg for å snakke om hvor mye de tjener på å skrive, enten de tjener mye eller lite. Generelt er det kanskje slik i Norge at vi ikke så gjerne snakker om lønn og fortjeneste; samtidig som vi respekterer og forstår at dette er noe de fleste ønsker å holde for seg selv.

Likevel: I dag tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om hva jeg har tjent på mine utgivelser. Kanskje blir det til skrekk og advarsel, eller kanskje du etter å ha lest dette kan føle deg trøstet og si: «Å ja, men da - sammenliknet med Randi - så har jeg tross alt ikke kommet SÅ galt ut av det…»

Fire av utgivelsene mine har Publica bokforlag stått for. Dette er et såkalt lavkostnadsforlag, noe som betyr at salg og inntjening er noe forfatterne selv må bidra med. Greit nok. Vi forfattere har vel egentlig godt av å ansvarliggjøres og bevisstgjøres noe i forhold til at forlag faktisk må tenke på inntjening for å overleve.

Publica bokforlag hevder at de har kvalitetsvurdering av manus før de går for utgivelse, men det kravet må i så fall være lavt. (Jeg er klar over at jeg med å skrive dette lager skraper i kvalitetsstempelet på mine egne verk, men det får så være.) Jeg tror at Publica tør å gi ut det aller, aller meste av det de får tilsendt, fordi forfatterne får medansvar for salg, og sørger gjennom dette for at ingen prosjekt går med rene tap for forlaget. Kanskje tjener forlaget lite, og kanskje til og med forsvinnende lite på enkelte av sine utgivelser, men jeg tror ikke de direkte taper på noen av dem, siden dette er noe de er lure nok til å gardere seg mot.

I de enkelte kontraktene har jeg skrevet under på at jeg før utgivelse skal selge minimum 100 ex av boka mi. De jeg ikke klarer å selge, må jeg kjøpe selv, og for tre av de fire bøkene jeg har gitt ut på Publica har jeg måttet kjøpe en andel selv.
Bøkene man har kjøpt, kan man jo selge videre, og så får man utleggene tilbake, det spørs også her hvor god selger du er.

At det ved utgivelse allerede er solgt 100 ex, antar jeg er nok til at forlaget ikke går i tap med den enkelte utgivelse.

Og her vil jeg passe på å nevne noe jeg nylig erfarte at forlaget har fått inn i kontraktene sine den siste tiden. De unnlater nå å betale ut royalty på eksemplarer forfatteren kjøper selv, enda forfatteren på lik linje med andre kjøpere, må kjøpe til full pris! Dette synes jeg er grumsete, og en av grunnene til at jeg ikke vil samarbeide med Publica om flere utgivelser.
Først må jeg altså betale av egen lomme for de eksemplarene jeg ikke klarer å mase inn hos venner og kjente, og så får jeg ikke mine 15 % royalty engang! Royalty som forlaget i så fall først ville betalt ut året etter utgivelsen! Ikke at det er gode innskuddsrenter i banken for tiden, men en sum som står inne på konto og sylter, det blir det jo uansett – for forlaget.

Den første boka jeg ga ut, var det egentlig ganske lett å selge 100 ex av; jeg tror til og med jeg solgte flere enn jeg måtte, og antallet som overstiger pliktsalget får forfatteren større royalty av. Så den første boka innkasserte jeg ca 5.000,- for i royalty, året etter utgivelsen. For de andre bøkene har jeg tjent mindre, uten at jeg skal gå i detalj, men her kommer det med som et stort minus i regnestykket at jeg har kjøpt en del eksemplarer selv.

For Kjære Sandra, som jeg ga ut i fjor, fikk jeg nå i april 2015 utbetalt mine royalty, og det utgjorde ca 4500,-. Denne siste utgivelsen måtte jeg kjøpe ca 40 ex av selv (noe som utgjør en utgift på ca 12000), så her er det snakk om røde tall i regnskapet, siden jeg ikke har solgt videre mer enn kanskje en tredjedel av de eksemplarene jeg fikk på lager hjemme.
Jeg kunne vært en bedre selger, men det er jeg altså ikke. Jeg ønsker primært å skrive, ikke være selger.

Konklusjonen er at forfattergjerningen for min del kanskje mest av alt bør ses på som en nokså dyr hobby, jeg kan legge til: så langt, og late som jeg ser optimistisk på framtida.
Jeg valgte å satse skikkelig på forfatterprosjektet, sluttet å jobbe og skrev på fulltid i to-tre år. Det tapte jeg inntekter på, så regnskapstallene er faktisk meget røde, hvis jeg skal være aldeles grundig og ærlig på alle plusser og minuser.

MEN: Jeg trøster meg med at penger ikke er alt! Så langt ifra!
Jeg kan også si at jeg har vært lærling disse årene. Lærlinger pleier jo ikke tjene så mye, siden de fortsatt er i en læreprosess, er under utdanning. Og det vil jeg i alle fall si: Jeg synes at jeg har lært mye på utgivelsene mine. Jeg har også
hatt gleden av å se det som begynte som et bittelite idéfrø, bli til en hel roman, ei ferdig bok. Jeg har også hatt gleden av å få gode tilbakemeldinger, og det er flere som spør meg om når neste bok kommer. Det betyr at de kan tenke seg å lese mer, noe som er veldig hyggelig og motiverende å vite.
Slike gleder har ingen prislapp; de er uvurderlige!