Uten fødselshjelp

Sommeren i år har vært en drømmesommer, med sol, varme, bærturer, badeliv og alt som hører til i en god, ”gammeldags” sommer. (Det er selvfølgelig bare en seiglivet myte at sola alltid skinte da vi var små, men det er soldagene vi husker.)
Med en slik fin sommer har det ikke vært særlig vanskelig å la skriveprosjekter ligge, koble ut strevet, og heller hygge seg med ting andre har skrevet. For det er vel ingen hemmelighet at jeg liker veldig godt å lese også. Jeg må alltid ha ei bok i nærheten, ellers føler jeg fort at det er noe som mangler.

Da ferien var slutt, gjorde jeg ferdig nok en runde med finpussing på en romantisk underholdningsroman jeg har laget. Den har jeg holdt på med ei stund. Jeg ser nå at jeg så smått startet med å utarbeide ideen, i form av å opprette tekstfila, høsten 2010, men jeg vet jeg har puslet litt med den før det også. Akkurat nå er romanen hos min trofaste testleser. Hvis hun liker den, eller kanskje uansett – for jeg har stor tro på ideen selv – vil jeg gjerne forsøke å få boka født, men jeg vet ikke hvordan. Det blir ikke aktuelt å samarbeide med Publica forlag om flere utgivelser; jeg orker ikke å være bokselger. Da vil jeg heller publisere boka som e-bok. Salget blir kanskje enda mindre (dvs mikroskopisk/forsvinnende lite), men jeg vil i alle fall slippe å betale for å gi ut boka (i form av å selge et visst antall før utgivelse=kjøpe halvparten selv).

Jeg tror ikke jeg orker å gå flere runder med de etablerte forlagene. Det tar sånn tid og har bare vært nedturer hele veien for min del. Så jeg tror bøkene mine for framtida kommer til å fødes uten noe hjelp av eksterne krefter, som det heter. Som jeg har vært inne på i bloggen min før, så vet jeg ganske mye om hva som kreves for at en tekst skal bli lesbar. Døden på skrivekurs har jeg selv språkvasket og lest korrektur på, og jeg har ikke inntrykk av at den står særlig mye tilbake for det jeg ellers har gitt ut.
Jeg er også en ganske egenrådig person, i alle fall på noen felt. Jeg tror jeg kan like at jeg lager bøkene mine helt som jeg selv vil, uten innblanding.

Mens jeg tenker litt på hva jeg skal gjøre med underholdningsromanen min, forsøker jeg å redigere og ferdigstille en novellesamling jeg skrev i 2007. Ingen forlag har villet ha den (noveller av en ukjent forfatter, finnes det noe mer uselgelig?), så eneste muligheten for at den skal se dagens lys, er vel at jeg publiserer den som e-bok, har jeg nå tenkt.

Jeg har bestemt meg for at skriving skal være hobby, men jeg har veldig lyst til å få landet de prosjektene jeg har stridd med disse årene jeg har forsøkt å bli forfatter. Det er noe med å se et resultat, få satt strek og bli ferdig med ting. Det kjenner jeg at jeg tørster etter. Det er som om alle de uferdige tingene ligger og lager rot, hindrer at jeg kan dykke dypt ned i eventuelt nye ideer.