 |
| Slik så heftet ut - en Peanuts-klassiker. Bildet er lånt fra Catawiki |
Dette uttrykket kommer til meg av og til...
Ingen har vel lyst til å være bitter, eller framstå som bitter. Men noen ganger, noen øyeblikk i det minste, tenker jeg at vi kan få lov til å føle på bitterheten.
Når vi føler oss urettferdig behandlet.
Når vi strever og sliter uten å oppnå noe som helst, annet enn kanskje utakknemlighet hos den/de vi strever og sliter for. Eller hva med følelsen av at vi for hvert skritt vi tar framover, går to bakover.
Når vi gang på gang har uflaks og planer som virket helt fantastiske, fargerike og vanntette, bare faller i fisk.
Mine forsøk på å etablere meg som forfatter har gitt meg mange bitre stunder, når sant skal sies. Jeg har hatt mange bitre tanker, men stort sett har jeg vel holdt dem for meg selv. For det er fælt å høre seg selv, når man forteller folk om opplevelser man har hatt, og så fange opp at stemmen plutselig har fått en uønsket, ekkel klang. Den bitre klangen...
Når slikt skjer meg, da tar jeg meg sammen.
Det kan hjelpe å tenke: Jammen er det hardt arbeid å være bitter!
Å være bitter er ikke noe koselig i lengden!
Alt blir grått og svart og kjedelig, i en forsterkende, negativ spiral, hvis jeg ikke forsøker å se lyst på ting.
Og ingen liker meg noe særlig, hvis jeg bare sutrer og klager.
Det kan hjelpe å tenke: Jammen er det hardt arbeid å være bitter!
Å være bitter er ikke noe koselig i lengden!
Alt blir grått og svart og kjedelig, i en forsterkende, negativ spiral, hvis jeg ikke forsøker å se lyst på ting.
Og ingen liker meg noe særlig, hvis jeg bare sutrer og klager.
Da vil jeg heller, som Pollyanna, leke ”Være-glad-leken”. Selv
om smilet kan virke både stivt og kunstig i utgangspunktet, så blir det gjerne mykere
og mer ekte etter hvert.
I koret mitt har vi et uttrykk: ”Heller kunstig blid, enn ekte sur!”
På litt avstand kan smilet se ekte ut? Og kanskje det smitter? Det må vi jo bare forsøke!
I koret mitt har vi et uttrykk: ”Heller kunstig blid, enn ekte sur!”
På litt avstand kan smilet se ekte ut? Og kanskje det smitter? Det må vi jo bare forsøke!
Hei! Jeg tror på det at et litt stivt smil er bedre enn ekte surhet, ja :) Tenk bare hva som skjer hvis du lager en litt teit og unaturlig latter - da vil de rundt deg sannsynligvis le på ekte :) Altså smitter det uansett :)
SvarSlett(Det sagt, jeg er absolutt for at man skal få være litt bitter iblant også, hvis noe går keis så bør man i hvertfall få den "gleden". I hvertfall hvis det går fort over.
Jeg tror man skal vedkjenne seg de følelsene man har, men så kan man velge å ikke grave seg ned i det negative, heller forsøke å snu det til noe positivt. "Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det, er det jo noe som heter".
SlettHa en fin dag :-)