mandag 26. september 2011

Løping og skriving

Jeg er ikke bare glad i å skrive, jeg liker også veldig godt å gå turer, eller løpe. Jeg trente aldri som unge, bortsett fra det vi var nødt til å være med på i gymmen på skolen – det var bare sjelden jeg syntes det var noe særlig gøy. Det var først i voksen alder jeg begynte å mosjonere regelmessig, men da jeg først kom i gang ble jeg så glad i det at jeg har fortsatt. Jeg setter pris på godfølelsen man får etter trening, når endorfinene strømmer, men jeg liker også opplevelsen av selve løpeturen. Når jeg går tur kan jeg tenke og fundere, men når jeg løper blir det på en måte ikke energi nok til så mange tanker – du kan sikkert si at løping for meg er en form for meditasjon. Jeg tømmer hodet, kjenner mest at jeg beveger meg, lever og puster. Følelsen av bevegelse og fart (selv om den ikke er veldig stor!) er en god følelse for meg.


For noen år siden begynte jeg å trene mer målbevisst for å øke farten. Det hadde jeg suksess med, og selv om jeg visste at jeg aldri kom til å bli veldig rask, så syntes jeg det ble artig å konkurrere med meg selv – det var gøy å slå sine egne personlige rekorder. Men akkurat i år fikk jeg en nedtur i forhold til dette, da tida mi på 5 km var over ett minutt dårligere enn i fjor, og jeg kunne ikke forstå hvorfor. Jeg er omtrent like tung, jeg har trent på samme måte som i fjor – er det alderen som slår inn, kanskje? Eller har jeg trent feil – med altfor store doser hardtrening, og for lite rolig (koselig) langkjøring?

Jeg ser nå at jeg hadde fått et feil fokus på løpinga. Siden jeg ble så skuffet over resultatet i år, må det bety at jeg fokuserte mer på å slå meg selv, enn jeg fokuserte på gleden jeg har ved å løpe. Det er virkelig mye å være glad for her – for jeg vet veldig godt at ikke alle kan løpe. Det er mange som har skader og vondter som gjør at løping er umulig, men jeg er så heldig at jeg kan være med.

Parallellen jeg trekker mellom løping og skriving gjelder dette med å ha det rette fokuset. Jeg har alltid kost meg og hatt stor glede ved å skrive. Men etter at jeg begynte å satse mer seriøst for å bli etablert som forfatter, har jeg gradvis gått over til et feil fokus. Etter hvert som jeg har blitt refusert fra forlag etter forlag, har jeg kjent hvordan skuffelsen svir. Iblant har jeg kjent at skuffelsen ble så tung, at noe av gleden ved å skrive forsvant.
Da tenker jeg at jeg også fikk feil fokus på skriving – jeg så meg blind på resultater og pinte meg selv ved å ha uoppnåelige mål.

Men nå er jeg tilbake ved rett fokus, både i forhold til skriving og løping. Nå kjenner jeg hva som gir meg skriveglede og løpsglede. At jeg kan! At jeg er med, kan kjenne hvor godt det er å ”flyte” – kjenne at jeg lever.
Jeg må ikke tenke på alt som en konkurranse, eller ha altfor stort fokus på resultater. Selv om de gode resultatene uteblir, kan og skal jeg likevel glede meg over både skriving og løping!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar