Lese og skrive

Det å lese henger sammen med det å skrive. Hvis vi ikke kunne lese, hadde vi ikke kunnet skrive – i alle fall hadde vi ikke kunnet være sikre på at vi hadde skrevet noe som betydde noe, og vi hadde ikke kunnet kontrollert hva det var vi skrev.

For å bli en god skribent, er du nødt til å være en dyktig leser, på samme måte som du må være flink til å lytte for å bli en god musiker. Du må også ha evne til å opparbeide deg en avstand til teksten du selv har skrevet, for å kunne bedømme den mer objektivt og sant. For de fleste – med sånn passelig god hukommelse – tror jeg det fungerer godt å opparbeide seg avstand ved å la teksten hvile noen uker eller måneder. For meg er det i alle fall slik, at når jeg tar teksten fram igjen etter en god stund, er det nesten som å se teksten for aller første gang.

Etter som jeg har skrevet større mengder det siste året, og også skrevet med større bevissthet, merker jeg at jeg har utviklet meg som skribent. Men jeg har også utviklet meg som leser. Jeg har blitt enda mer kritisk. Ferdighetene påvirker hverandre. Når jeg skriver og utvikler skriveferdighetene, utvikler jeg leseferdighetene mine på samme tid. Også til mine egne tekster blir jeg mer kritisk, og det skal mer til før jeg blir fornøyd.

En dag håper jeg at jeg har kommet opp på et så høyt nivå, at jeg klarer å imponere flere enn meg selv. ;-)