fredag 12. januar 2024

Jeg ler av meg selv

Godt nytt år!
Her om dagen fikk jeg plutselig en ide. Den dukket opp etter at jeg i underbevisstheten, antar jeg, har bearbeidet noe hyggelig som har skjedd på jobb.
På biblioteket hvor jeg jobber, startet vi et nytt tilbud i 2023, nemlig Strikk & Lytt. Det er ikke vår oppfinnelse, for det er mange bibliotek som har tilsvarende tilbud, og mange har drevet med det lenge.
Opplegget er at man leser høyt, mens de som hører på pusler med sitt - enten det er strikketøy eller hva.
Etter å ha lest, fikk jeg flere tilbakemeldinger på at jeg har behagelig stemme og er flink til å lese. Jeg har tidligere hatt - som sikkert de fleste har - et litt anstrengt forhold til å høre egen stemme. Men nå har jeg fått en del trening i å høre meg selv, siden jeg spiller inn podkast for biblioteket, og pleier å høre gjennom når episodene er publisert. Så nå er jeg på sett og vis vant til å høre stemmen min. Den er annerledes enn den høres ut fra innsiden, det er vel det som gjør at folk flest ikke er så glad i å høre seg selv i opptak. «Er det der meg?», liksom. Eller det kan være andre grunner, hvis for eksempel opptakene legges ut og så vet man ikke hvem som hører på eller hva de synes, kanskje får man en følelse av kontrolltap? Jeg har ikke den uroen selv, men det kan være andre kjenner det slik.

Ei av de som hørte meg lese, lurte på om jeg hadde bøkene mine på lydbok - for den ene gangen leste jeg faktisk høyt fra egen bok (Kjære Sandra). Av det jeg leste, ble hun så nysgjerrig på fortsettelsen! Hun hørte helst på lydbok, for da kunne hun strikke samtidig. Jeg lo litt av spørsmålet hennes, for jeg har jo bare så vidt greid å gi ut bøkene mine på papir - så hvordan skulle det da gå for seg at det kunne bli lydbøker av dem!?
Men her om dagen kom jeg plutselig på: Siden jeg ikke har noe forlag å samarbeide med, kanskje jeg kan lese inn bøkene mine selv og legge dem ut et eller annet sted på nettet, tipse folk om hvor de ligger, og så kan de høre dem? Og det skal være gratis, har jeg tenkt. Eventuelt kan de vippse penger til Redd Barna eller noe, om de gjerne vil gi noe tilbake for opplevelsen. Det er lenge siden jeg ga opp ideen om at jeg kunne tjene noe som helst på skrivingen min. Men det hadde vært veldig hyggelig om jeg hadde lesere til det jeg skriver. Jeg tror mange kunne hygge seg med det, om de liker feelgood.

Veien var ikke lang fra ide til handling; her om dagen begynte jeg å lese inn Nydelig og en halv. Og det var da jeg lo av meg selv. Jeg har nevnt det i innlegg tidligere, at når en tekst har vært fra meg veldig lenge, så kan jeg få en sånn følelse: «Er det jeg som har skrevet dette? Dette husker jeg faktisk ikke!» Og slik var det med Nydelig og en halv nå. Jeg har ikke lest i den på evigheter, og mens jeg leste til opptak (bruker taleopptak på mobilen), så kom jeg over passuser jeg ikke husket, og som jeg fant så komiske at jeg måtte le... Da gjorde jeg opptaket om igjen, for akkurat det å le høyt av egne vittigheter ble litt dumt, og jeg orker ikke sitte med redigeringsprogram og klippe vekk feil. Dette skal være enkelt og "rustikt", har jeg tenkt. På opptakene snubler jeg litt i ordene av og til, men retter opp og går videre. Og man kan høre at jeg blar om i boka. En som har greie på lydinnspilling vil sikkert synes det er helt koko å lage noe så dårlig, men jeg tenker at det kan ha sin sjarm. Hva tror du? Kan det finnes noen der ute som har lyst til å høre?
Og hvordan har du det med opptak av din egen stemme? Vrir det seg inni deg når du hører stemmen din, eller tenker du det er rart, men greit?

2 kommentarer:

  1. Hei, så artig med opplesning både i biblioteket og digitalt! Jeg er imponert over hvor lett du deler skattene dine uten tanke for å få noe igjen. Skjønner jo at det er gull om noen leser/hører det man har jobbet med, så kanskje det er lønn god nok.
    Måtte jo le (med deg) om at man ikke skal le av egne morsomheter :) Men snes det høres smart ut å ha med lyd fra at du blar osv. Tror det gir en mer bok-opplevelse enn radioteater-opplevelse, og de som liker bøker har helt sikkert ikke noe imot det. Så den sjarmen synes jeg du skal ta med videre. Litt redigering er vel greit, har du et redigeringsprogram? Selv om du vil gjøre det "rustikt" er det vel mindre skummelt å lese hvis du vet at du kan redigere? Kanskje det kan ordnes på mobilen, min er ti år gammel og selv om den er smart er det mange år siden jeg kunne gå online og laste ned apper etc. På PCen har jeg et videoredigeringsprogram som også kan brukes til lydredigering, det kostet vel 2-3 hundrelapper da jeg kjøpte det for noen år siden. Finnes sikkert rene lydprogram som koster enda mindre, trenger jo ikke å være noe avansert.
    Høre egen stemme? Hm, jo jeg gjenkjenner ubehaget, eller kanskje først og femst undringen, ved å høre seg selv på opptak. I tenårene laget vi en del "radioprogrammer" etc på kassett, så jeg ble vel vant med at det høres rart ut, allerede da. De fleste hører jo aller mest sin egen stemme innenfra. Når jeg har en liten replikk i filmsammenheng er det ennå merkelig å høre seg selv, men det går heldigvis fort over. Det du nevner om kontroll etc er ikke så viktig for meg, heller.
    Si gjerne fra når siden med opplesninger er oppe og går, lenker gjerne fra bloggen ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentar, Hr Kreatur!
      Jeg har funnet et gratis program jeg kan redigere lydopptak med, men det blir nok helt enkel redigering, som å lime sammen boka kapittel for kapittel - da opptakene blir gjort ett kapittel om gangen. Det er vel litt av det å gjøre det for ingenting, at da legger jeg ikke fryktelig mye jobb i det - det blir som det blir og jeg tar bare den morsomme delen av jobben ;-)

      Jeg tenkte på deg da jeg spurte om hvordan andre har det med opptak av stemmen sin; du blir jo filmet også, det kan vel være enda rarere å se seg selv på film, enn akkurat det å høre stemmen sin.
      Jeg skal følge opp saken med lenke til publiseringen her på bloggen når det er klart, men det kan nok bli en stund til enda.

      Slett