tag:blogger.com,1999:blog-34351171506736405882024-02-17T09:49:18.467+01:00InterscriboÅ skrive (inni)mellom = To write betweenRandi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.comBlogger293125tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-8116533932555090252024-01-12T17:34:00.003+01:002024-01-12T17:34:51.569+01:00Jeg ler av meg selv<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwRoosEw9L6BLdjtDgBGLHIA1Jija4qEfcmWBN_IDAqyAEGUq0jP_YWfy-BorXA2wvQWRjLxrdwcTAZIflHwXv0T-_LlnSuLPMIlZU6hMO-o9uzt7qZEyHJxuCjrcXDCb3KeE48LxVBFslFnwuFkdwsVQYVfkrjpaFmyd8TLJ_K9kooskwkEOc4j-QIHec/s4032/IMG_6133.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwRoosEw9L6BLdjtDgBGLHIA1Jija4qEfcmWBN_IDAqyAEGUq0jP_YWfy-BorXA2wvQWRjLxrdwcTAZIflHwXv0T-_LlnSuLPMIlZU6hMO-o9uzt7qZEyHJxuCjrcXDCb3KeE48LxVBFslFnwuFkdwsVQYVfkrjpaFmyd8TLJ_K9kooskwkEOc4j-QIHec/s320/IMG_6133.JPG" width="320" /></a></div>Godt nytt år!<br />Her om dagen fikk jeg plutselig en ide. Den dukket opp etter at jeg i underbevisstheten, antar jeg, har bearbeidet noe hyggelig som har skjedd på jobb.</span></div></div>På biblioteket hvor jeg jobber, startet vi et nytt tilbud i 2023, nemlig Strikk & Lytt. Det er ikke vår oppfinnelse, for det er mange bibliotek som har tilsvarende tilbud, og mange har drevet med det lenge. <br />Opplegget er at man leser høyt, mens de som hører på pusler med sitt - enten det er strikketøy eller hva.<br />Etter å ha lest, fikk jeg flere tilbakemeldinger på at jeg har behagelig stemme og er flink til å lese. Jeg har tidligere hatt - som sikkert de fleste har - et litt anstrengt forhold til å høre egen stemme. Men nå har jeg fått en del trening i å høre meg selv, siden jeg spiller inn podkast for biblioteket, og pleier å høre gjennom når episodene er publisert. Så nå er jeg på sett og vis vant til å høre stemmen min. Den er annerledes enn den høres ut fra innsiden, det er vel det som gjør at folk flest ikke er så glad i å høre seg selv i opptak. «Er det der meg?», liksom. Eller det kan være andre grunner, hvis for eksempel opptakene legges ut og så vet man ikke hvem som hører på eller hva de synes, kanskje får man en følelse av kontrolltap? Jeg har ikke den uroen selv, men det kan være andre kjenner det slik.<br /><br />Ei av de som hørte meg lese, lurte på om jeg hadde bøkene mine på lydbok - for den ene gangen leste jeg faktisk høyt fra egen bok (Kjære Sandra). Av det jeg leste, ble hun så nysgjerrig på fortsettelsen! Hun hørte helst på lydbok, for da kunne hun strikke samtidig. Jeg lo litt av spørsmålet hennes, for jeg har jo bare så vidt greid å gi ut bøkene mine på papir - så hvordan skulle det da gå for seg at det kunne bli lydbøker av dem!?<br />Men her om dagen kom jeg plutselig på: Siden jeg ikke har noe forlag å samarbeide med, kanskje jeg kan lese inn bøkene mine selv og legge dem ut et eller annet sted på nettet, tipse folk om hvor de ligger, og så kan de høre dem? Og det skal være gratis, har jeg tenkt. Eventuelt kan de vippse penger til Redd Barna eller noe, om de gjerne vil gi noe tilbake for opplevelsen. Det er lenge siden jeg ga opp ideen om at jeg kunne tjene noe som helst på skrivingen min. Men det hadde vært veldig hyggelig om jeg hadde lesere til det jeg skriver. Jeg tror mange kunne hygge seg med det, om de liker feelgood.<br /><br />Veien var ikke lang fra ide til handling; her om dagen begynte jeg å lese inn <b>Nydelig og en halv</b>. Og det var da jeg lo av meg selv. Jeg har nevnt det i innlegg tidligere, at når en tekst har vært fra meg veldig lenge, så kan jeg få en sånn følelse: «Er det jeg som har skrevet dette? Dette husker jeg faktisk ikke!» Og slik var det med <b>Nydelig og en halv</b> nå. Jeg har ikke lest i den på evigheter, og mens jeg leste til opptak (bruker taleopptak på mobilen), så kom jeg over passuser jeg ikke husket, og som jeg fant så komiske at jeg måtte le... Da gjorde jeg opptaket om igjen, for akkurat det å le høyt av egne vittigheter ble litt dumt, og jeg orker ikke sitte med redigeringsprogram og klippe vekk feil. Dette skal være enkelt og "rustikt", har jeg tenkt. På opptakene snubler jeg litt i ordene av og til, men retter opp og går videre. Og man kan høre at jeg blar om i boka. En som har greie på lydinnspilling vil sikkert synes det er helt koko å lage noe så dårlig, men jeg tenker at det kan ha sin sjarm. Hva tror du? Kan det finnes noen der ute som har lyst til å høre?<br />Og hvordan har du det med opptak av din egen stemme? Vrir det seg inni deg når du hører stemmen din, eller tenker du det er rart, men greit?<br /><br /><p></p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-76364854177741380342023-11-08T10:27:00.003+01:002023-11-10T16:54:34.036+01:00Klarer vi ikke vente?<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMoooMyk5WFMyDYmDmFx5VyZ4fJ7c-YCJy7fgvvZy5lT6_cSlrRP_UZ2utuMK6_sSsBoqzvgq0u7_xz4eXpUlLPGj5z-mp36cIpSxq8fkyyfqEct-NwgmnhnBmqK9p4q7BNPXm2AznNtkMZSWcB8O1vmx2a8ze5IGk6uVq7pTRTtU77Xz_F6I9lVPVXLO9/s1243/DSCF0925.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1243" data-original-width="765" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMoooMyk5WFMyDYmDmFx5VyZ4fJ7c-YCJy7fgvvZy5lT6_cSlrRP_UZ2utuMK6_sSsBoqzvgq0u7_xz4eXpUlLPGj5z-mp36cIpSxq8fkyyfqEct-NwgmnhnBmqK9p4q7BNPXm2AznNtkMZSWcB8O1vmx2a8ze5IGk6uVq7pTRTtU77Xz_F6I9lVPVXLO9/s320/DSCF0925.JPG" width="197" /></a></div>Da jeg var liten ventet vi på jula. Du og du, som vi ventet.
Snøen pleide å komme fra midten eller i slutten av oktober, og fra da husker
jeg at jeg tenkte masse på jula. Og gledet meg. Men jeg visste at jeg måtte
vente lenge enda, før julegodtet og julepakkene ble tatt fram.<p></p><p class="MsoNormal">
Første søndag i advent var adventsstaken klar. Det skulle vel helst være lilla lys,
men det hendte nok vi hadde hvite eller røde, kanskje fordi vi ikke syntes
lilla var den aller fineste fargen, eller mor ønsket variasjon. Samtidig som
adventsstaken ble satt fram, ble adventsstjerna hengt opp i kjøkken- eller
stuevindu. Hvis vi hengte den i kjøkkenet, så kunne stjerna ses fra veien. I
stuevinduet ble den bare til glede for oss selv, for stuevinduet vendte mot skogen
og elva.<br />
1. desember fikk vi også adventskalender. Det var kjøpt kalender som var stas,
og den var til deling på fire stykker. Da åpnet vi hver fjerde dag. Og gjett om
vi holdt nøye regning med hvem sin tur det var! Rekkefølgen tror jeg vi trakk
om. Jeg husker mange år da det var plastdingser i kalenderen. Lukker jeg øynene
kan jeg nesten kjenne lukten av dingsene – det luktet plast, selvfølgelig.
Fargene var klare og fine. Jeg kan også høre for meg skranglingen av disse
dingsene som lå innenfor lukene. Spennende! <br />
Noen figurer var utstyrt med hull, så de kunne henges i en tråd. Eller de var
utstyrt med en fot, da kunne de stå for eksempel i vinduskarmen.<br />
Andre år var det sjokoladekalender – det tror jeg nok jeg syntes var aller mest
stas, for vi spiste ikke så mye godteri da jeg var liten. Eller vi spiste vel en
del, men fikk aldri nok!<br />
<br />
Hele desember ventet vi på jula. Jeg kan ikke huske at det var så mye juleting
i butikkene. De siste ukene før jul var det nok pyntet med girlandere og kuler
i butikkvinduene, men det var ikke så mye som det er i dag, og aldri i verden
om det ble tatt fram så lang tid før jul.<br /><br />Vi pyntet juletreet på julaften formiddag hos oss. Og da tok vi samtidig fram juleduker, julegardiner, pyntegjenstander, glitter og stas. Kanskje hadde vi tjuvsmakt på klementiner og julekakene i adventen, men nå først var det faktisk lov å spise mengder av det. <br />Jeg har holdt på denne tradisjonen med at advent er ventetid, jula starter først lille julaften. Da pleier vi ta inn juletreet og pynte det. Og siden vi pynter idet jula starter, så blir jeg ikke lei julepynten før kanskje 13. eller 20. dag jul. Men hos oss er vi ganske nøkterne med julepynt. Det flommer ikke over. Kanskje derfor også, at jeg holder ut med det til langt ut i januar.<br />
<br />
I våre dager er det mange som ser ut til å starte julefeiringa 1. desember. Da pynter de huset, også juletreet. Så når jula faktisk begynner, da er
disse folkene blitt lei jula. Det er uråd å vaske og tørke støv med alt det stæsjet
framme, og juletreet begynte å drysse for lenge siden. Hvis man ikke har falskt
tre, da. Disse folkene kaster gjerne juletreet ut og fjerner pynten 1. juledag,
for da er de rett og slett lei. Det var koselig å glede seg til jul i hele
desember, men når jula er der, så er det ikke noe stas lenger.<br /><br />Advent, er det ingen som har noe forhold til begrepet lenger? Kanskje bare de veldig trofast religiøse, som mener at jula handler kun om Jesus Kristus, og ikke det gave- og
kjøpekjøret som veldig mange er på.<br />
Og så er det vel oss gamliser, da. Som husker hvordan det var da vi vokste opp,
og tviholder på tradisjonene slik de var den gangen.<br />
<br />
Men faktisk tror jeg mange har mistet evnen til å kunne vente.<o:p></o:p></p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-71829978224177917032023-06-21T11:08:00.003+02:002023-06-21T11:08:50.092+02:00Korte tekster<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimwqsJA9aBaRJbPFtG0fAVOXzToMYOjKs8sDMrej1Wzvb9A1ZpQcgebJgpuK_gA_oAe8r4cXaA8IkWI0jP7fwoDi0L30LStKQr6MvzL6U3FeXVczLMgsB74JLoEKosOC4e0dX0XTziYw2UaM2DK6rv3yLrTN37eOtgOVc7O5dHDAmPvAXgxwsKlZbpinex/s344/bestemorvindukomp.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="336" data-original-width="344" height="313" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimwqsJA9aBaRJbPFtG0fAVOXzToMYOjKs8sDMrej1Wzvb9A1ZpQcgebJgpuK_gA_oAe8r4cXaA8IkWI0jP7fwoDi0L30LStKQr6MvzL6U3FeXVczLMgsB74JLoEKosOC4e0dX0XTziYw2UaM2DK6rv3yLrTN37eOtgOVc7O5dHDAmPvAXgxwsKlZbpinex/s320/bestemorvindukomp.JPG" width="320" /></a></div>Om man har lite tid til skriving, kan det være lurt å arbeide med korte tekster, som noveller, essays. Eller hva med dikt? De kan være superkorte. De kan likevel ta lang tid å lage, det er ikke det, men omfanget er normalt ikke så stort, annet enn at man klarer å ha tak i ideen selv om man må legge den vekk noen dager, uker eller måneder.<br />Det er vanskeligere om man skriver store tekster, som en roman, å holde tak i atmosfæren, ideen - "være i teksten", om man ikke kan jobbe med den ganske sammenhengende. Og kanskje merker jeg det ekstra godt nå som jeg begynner å bli litt opp i årene, som det heter, at det ikke er like greit å holde tak i et stort prosjekt. På samme måte som kroppen eldes og ikke er så utholdende lenger, slik virker det som hjernen også får litt mindre kraft og utholdenhet etter hvert som jeg blir eldre.<br /><br />I dag har jeg lett etter dikt i gamle papirer og skrivebøker, og samlet dem i ei fil. Det som er litt morsomt, er at jeg finner dikt og andre tekster som jeg ikke kan huske at jeg har skrevet. Det er nesten så jeg lurer på om jeg har kopiert det fra noen andre, men det er nok faktisk jeg som har skrevet det. Men det er rart med det man lager ganske raskt i et inspirert øyeblikk. Man kan nesten få følelsen av automatskrift - at en kraft eller noe guddommelig har fått deg til å føre pennen eller trykke på tastaturet, slik at akkurat den teksten ble til. Og etterpå kan man altså få en slags fremmed følelse når man ser teksten; er det virkelig jeg som har skrevet dette?<br /><br />Her er et eksempel på hva jeg fant i gamle papirer - en øvingsoppgave til kurset "Skrivekurs for skrivelystne" som jeg tok som brevkurs på 90-tallet.<br />Oppgaven gikk på å skrive et dikt om Munken Jan, med rim og rytme. Om du ikke har hørt om Gunde Svan, så er han en svensk skiløper som herjet på 1980-tallet. Jeg husker ham godt, og i diktet ble han med på grunn av rimet:<br /><br /><i>Munken Jan og Gunde Svan<br />ga blanke fa'n og tok ikke tran.<br /><br />Munken Jan og Gunde Svan<br />tok ikke tran, men det gjorde fa'n.</i><br /> <br />Så gikk oppgaven på å bryte rim og rytme, for å se hva slags virkning det kunne gi, og da ble diktet slik:<br /><br /><i>Munken Jan og Gunde Svan<br />ga blanke fa'n og tok ikke tran.<br /><br />Munken Jan ga Gunde Svan tran<br />Gunde Svan ville gi munken Jan tran<br />Han sa:<br />Nei takk!<br /></i><br />Jeg synes det er veldig lærerikt og interessant å forsøke å skrive dikt innimellom. Har du forsøkt noen gang? Det er fint å kunne leke med ord, rytmer og rim. Jeg synes du skal prøve, om du aldri har gjort det før!<br /><br /><p></p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-49679542194144061042023-05-14T14:17:00.003+02:002023-05-14T14:18:24.097+02:00Hvorfor jeg ikke søkte<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPXYFCAq5hBa3ACiHReOAIdhXnmodkA16ZkN4wIFgEA4sEkqC_VAHGfbpj6XS2uttH8j5B7Nr7tQny5A0TLsRmqg87Dkvv-NGHYCQOz-4SrJq3kfpKdE_ap4PTayBkWrdJf9xjlCQgjaAJXRY3e63CzZQ_-i5xFMEuHxIRN5v7ntb3kQplQ2FCW-SzXA/s2048/epleblomst.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPXYFCAq5hBa3ACiHReOAIdhXnmodkA16ZkN4wIFgEA4sEkqC_VAHGfbpj6XS2uttH8j5B7Nr7tQny5A0TLsRmqg87Dkvv-NGHYCQOz-4SrJq3kfpKdE_ap4PTayBkWrdJf9xjlCQgjaAJXRY3e63CzZQ_-i5xFMEuHxIRN5v7ntb3kQplQ2FCW-SzXA/s320/epleblomst.JPG" width="320" /></a></div>En venn gjorde meg oppmerksom på at Gyldendal hadde tilbud om ettårig skriveskole, med søknadsfrist 24. april. Du kan lese om tilbudet her, selv om det nå altså er for sent å søke: <a href="https://www.gyldendal.no/artikler/gyldendals-skriveskole/">https://www.gyldendal.no/artikler/gyldendals-skriveskole/</a><br /><br />Den første tanken jeg hadde da jeg hørte om skolen, var "Det gidder i alle fall ikke jeg å søke på." Fordi jeg tenkte at svaret er gitt - jeg pleier å få nei uansett hva jeg forsøker på.<br />Deretter innvendte jeg overfor meg selv at det var da altfor negativt og pessimistisk av meg. Den som IKKE søker, får i alle fall ikke plass. Og jeg så også at det på samlingene forventes at hver enkelt kommer med innspill på de andres tekster. Sånt innbiller jeg meg at jeg er god på, så jeg kunne vært et godt hode å ha med i gruppa i så måte.<br /><br />I fortsettelsen tvilte og trodde jeg ca annenhver dag. Men enden på visa ble at jeg ikke søkte. Fordi da jeg bestemte meg for bare å sende av gårde en tekst, oppdaget jeg at søknaden skulle sendes i posten, og søknadsfristen gikk ut samme dag.<br />Så sånn ble det med den saken. Så er det også en kjensgjerning at jeg er veldig egen. Jeg vil koke sammen min egen grøt, etter eget hode. Og det betyr ikke så mye for meg lenger, om jeg noen gang får avtale med et seriøst forlag eller ei. Jeg skriver alltid på et eller annet uansett, og det er det viktigste for meg.<p></p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-77496590222854910312023-01-10T09:24:00.003+01:002023-01-10T09:24:50.324+01:00Bloggeråret 2022<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUPxgUMqzL_omECUfB9azFNnPIHjbpYzYko9GJbrLAp0sXuLUxQVRYlz9NepXsXi3sqpW6x51Lg1Yt-s96tYozvwu6-P3fx7Do7C9sNm42HBhJT1YD-oTpR-t4Wc8Za-TAvbH2WCWSUv1MoXVq81tSxNnaP-12d8bay7Bs2uKwD7FqgJzx-OsoGFsltA/s3092/nytt%C3%A5rskort2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2374" data-original-width="3092" height="246" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUPxgUMqzL_omECUfB9azFNnPIHjbpYzYko9GJbrLAp0sXuLUxQVRYlz9NepXsXi3sqpW6x51Lg1Yt-s96tYozvwu6-P3fx7Do7C9sNm42HBhJT1YD-oTpR-t4Wc8Za-TAvbH2WCWSUv1MoXVq81tSxNnaP-12d8bay7Bs2uKwD7FqgJzx-OsoGFsltA/s320/nytt%C3%A5rskort2.jpg" width="320" /></a></div>På denne bloggen var det lite aktivitet i 2022; kun 3 innlegg gjennom et helt år! På <a href="http://pervoluto.blogspot.com/" target="_blank"><b>Bokstabelig talt</b></a> hadde jeg 100 innlegg, noe som er rekord. Da leste jeg altså over 100 bøker i 2022 - ja, for jeg blogger ikke om riktig alt jeg leser. For eksempel bøker jeg ga opp halvveis eller ikke likte noe særlig, eller det er bøker jeg har brukt til research.<br /><br />Denne statistikken gjenspeiler hvordan 2022 var på lese- og skrivefronten for meg. Jeg leste mange ganger mer enn jeg skrev. Jeg er ikke så opptatt av nyttårsforsetter, men når et nytt år starter, kan det jo være en fin anledning til å gjøre opp status og forsøke å stake ut en kurs videre.<br />Jeg tenker jeg skal prioritere å skrive mer, og da bør jeg nok kutte ned på lesinga. Jeg har stor nytte av lesinga i jobben, når det skal formidles litteratur. Men siden jeg ikke har lesetid i jobben og bruker fritida på dette, må jeg kjenne at dette er riktig bruk av fritida. Jeg elsker å lese, og det krever ikke like mye å lese som å skrive, selv om jeg må være skikkelig påkoblet siden jeg i etterkant skal kunne formidle det jeg leser.<br /><br />Det kjennes på mange måter behagelig å ikke ha noe "skrivekrav" hengende over seg. Samtidig savner jeg å kunne lukke meg inn i skriveboblen og utforske hva som kan være å finne der, når jeg gir meg over til fantasien og skaperlysten.<br /><br />Godt nytt skriveår til alle som har en drøm om å skape tekst!<p></p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-82701635660441828662022-12-10T14:29:00.010+01:002023-12-31T09:36:42.665+01:00Surdeig - helt enkelt<p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHIWBezToOLS0U-H5Aqei_ZII_w24A_dronKHtfn-IxiHcZYGCEdjA5YAtMN4liDzLuB5AEche0lH8bgXcZF-szNWD4aiMR8yetbULaNyaiBzoThsNTzA9UOHiHpcg-8C3aPuGgvbyKi6ahcFvZLfyIWCDpMFtzkr-4kTZP-v91UuYuhJcPQxQ-ZEmCQ/s4032/IMG_4635.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHIWBezToOLS0U-H5Aqei_ZII_w24A_dronKHtfn-IxiHcZYGCEdjA5YAtMN4liDzLuB5AEche0lH8bgXcZF-szNWD4aiMR8yetbULaNyaiBzoThsNTzA9UOHiHpcg-8C3aPuGgvbyKi6ahcFvZLfyIWCDpMFtzkr-4kTZP-v91UuYuhJcPQxQ-ZEmCQ/s320/IMG_4635.JPG" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her er starten på deigen. Etter å ha <br />stått en times tid kan man se at det<br />begynner å skje noe; det bobler</td></tr></tbody></table><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUC9iLIBgfms84MZ34ReystlKqb3lf2fBavZTfZFsYOOaS1gdeOJ2oosKZ1tPRCll-hkPBPa4dDpKbXTY4hZGQfPCt4Ivujmo_S-r28eL2GxQzZsr_qqYFskbI7sM8Uh_0-ZgHjDmBTCvAlSavT3Loi-_yzn7-VokMWvRqEyIkYXcbAXGTUtweAaEorA/s4032/IMG_4637.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUC9iLIBgfms84MZ34ReystlKqb3lf2fBavZTfZFsYOOaS1gdeOJ2oosKZ1tPRCll-hkPBPa4dDpKbXTY4hZGQfPCt4Ivujmo_S-r28eL2GxQzZsr_qqYFskbI7sM8Uh_0-ZgHjDmBTCvAlSavT3Loi-_yzn7-VokMWvRqEyIkYXcbAXGTUtweAaEorA/s320/IMG_4637.JPG" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Resten av melet + frø og kjerner<br />blandes godt sammen.<br />Dette kan du fint gjøre<br />manuelt</td></tr></tbody></table><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />Liker du hjemmebakt brød? Jeg er veldig glad i brød, og hjemmebakt er best!<br />Jeg har bakt brød siden jeg flyttet på hybel i ungdommen. Jeg hadde bare en liten hybelkomfyr, men det var akkurat plass til to brødformer. Brødene delte jeg i to, og puttet i den lille fryseboksen øverst i kjøleskapet.<br />Den gangen bakte jeg med gjær, og oppskriften fikk jeg av mor mi. Jeg syntes jeg fikk bra dreis på det etter hvert, bortsett fra at brødene kunne bli litt tørre/henge dårlig sammen.<br /><br />De senere årene har jeg bakt med surdeig. Det er jo mange som er blitt opptatt av surdeigsbakst. Prosessen som skjer med surdeig (fermentering) er bra for tarmen. Det er enkelte stoffer i mel som noen kan reagere på, som ved fermentering blir brutt ned. Om du blir oppblåst og ikke trives med gjærbakst, så kan surdeig være noe å prøve i alle fall. Men uansett synes jeg surdeigsbakst er så enkelt, og resultatet blir bra stort sett hver gang, så jeg vil anbefale det uansett om du tenker helse eller smak.<br /><br />Det er ikke vanskelig å lage sin egen surdeigsstarter, men jeg må innrømme at jeg har ikke lagd den jeg bruker. Den fikk jeg. Kanskje du har venner eller kjente som baker med surdeig; da kan du sikkert spørre om å få en starter. Det er lett å ta ut litt av en starter og dele med andre, og jeg tror de som baker med surdeig bare synes det er hyggelig å bli spurt om å få litt.<br />Hvis du vil lage selv, så er det egentlig bare å google og se hva du finner, men Gry Hammer er virkelig god på dette og har delt en framgangsmåte/oppskrift her: <a href="https://gryhammer.no/hvordan-lage-din-egen-surdeigsstarter/" target="_blank">https://gryhammer.no/hvordan-lage-din-egen-surdeigsstarter/</a><br /><br />Du har sikkert hørt snakk om at å holde liv i surdeigsstarteren/mate den kan være vanskelig. Å bruke den jevnlig er vel den beste måten å holde liv i den på, ellers kan det være lett å glemme å mate den. Jeg baker brød og pizza ca en gang i uka. Da tar jeg av ca 2 ss av starteren hver gang til deigen jeg skal lage, putter tilbake tilsvarende mengde mel og vann og blander godt. Da holder i alle fall starteren min på futten. Jeg bruker noen ganger grovt mel, andre ganger fint, og jeg holder meg til spelt, da jeg synes det fungerer veldig greit.<br />Jeg ser at andre tar hele starteren ut, tar tilbake mengden de trenger til starter, og kaster det som eventuelt blir til overs. Er det fordi de synes det er ekkelt at starteren blir gammel, tro? <br />Jeg oppbevarer starteren i et lite glass i kjøleskapet. Når glasset blir veldig tilgriset, tar jeg et rent jeg flytter starteren over til når jeg allikevel er i gang med baking og mater den.<br /><br /><b>Brød</b><br />Med utgangspunkt i Gry Hammers brødoppskrift som jeg fikk kjennskap til for flere år siden, har jeg prøvd meg fram og tilpasset oppskriften litt, og denne bruker jeg nå fast. Den er eltefri og genialt enkel!<br />Den opprinnelige oppskriften finner du her: <b><a href="https://gryhammer.no/tre-vakre-surdeigsbrd-blir-ti/" target="_blank">Tre vakre surdeigsbrød blir til, på gryhammer.no</a></b><br /><br />Ingredienser:<br />1 kg siktet spelt<br />1 kg grovmalt spelt (I den opprinnelige oppskriften er det 1,5 kg grovt med og 0,5 kg fint mel)<br />ca 1,8 liter vann<br />1 ss salt<br />2 ss surdeigsstarter<br /><br />0,5 liter vann og ca 0,5 kg finmalt spelt blandes i en stor bakebolle, sammen med 2 ss surdeigsstarter.<br />La dette stå og godgjøre seg ca 1 time. Om det blir stående noe lenger, gjør ingenting.<br /><br />Deretter: Tilsett ca 1,3 liter vann, 1 ss salt og resten av melet. Rør godt sammen.<br />Ta gjerne i litt frø, som gresskarkjerner, solsikkekjerner, linfrø, sesamfrø og/eller hakkede valnøtter etter ønske. Om du har i veldig mye frø og kjerner, kan det fort bli 4 brød i stedet for 3.<br />Sett lokk på bollen, eller dekk til slik at det blir tett.<br />Så kan deigen stå til neste dag, 12-24 timer. Om sommeren kan det bli litt varmt å la deigen stå på kjøkkenet, da setter jeg den i kjelleren der det er kjøligere, men stort sett står deigen på kjøkkenbenken.<br />Det hender jeg lager deigen på formiddagen en dag, og steiker brødene om kvelden neste dag. Men det har også hendt at jeg har laget deigen en kveld og stekt på dagtid neste dag - du lærer etter hvert å se an deigen, hvor mye den har hevet og om den bør stå lenger før du steiker. Hvis du er utålmodig, kan brødene heve dårlig og bli veldig kompakte. Det varierer nok litt (i alle fall med min starter) hvor mye futt det er i starteren. Er det mye futt i den og du er redd det blir for mye heving for fort, kan du sette deigen kaldt. Surdeig som står varmt, hever fortere.<br />Her er det bare å prøve seg fram og øve seg; når du har fått bakt noen ganger, vil du ha lært deg hvordan starteren ser ut når den har mye futt, og du vil se på deigen når den er klar for steiking.<br /><br />Deigen er såpass tynn (som tjukk grøt) at du må øse den opp i formene. Deigen jeg har oppskrift på blir til 3 ganske store brød. Smør formene før du har i deigen. La gjerne brøddeigen stå i formene for litt etterheving, ca en times tid eller mer; du vil skjønne etter hvert om dette er nødvendig, og evnt hvor lenge deigen bør etterheve. Det kommer gjerne opp noen bobler, og du ser at deigen er blitt større - da er det klart for steiking.<br /><br />Sett ovnen på 250 grader varmluft. Når ovnen er varm, sett inn brødene og la de stå i ca 2 min, før du skrur ned til 160 grader varmluft. Der skal brødene stå i ca 1,5 time.<br /><br /><b>Pizza</b><br />Surdeig kan brukes til mer enn brødbaking!<br />Selv lager jeg pizza ukentlig. Deigen lager jeg av ca 3 dl vann, 2 ss surdeig, 1/2 ts salt, og siktet spelt til passe deig. (Jeg vet, mange hater den vendingen. Men om du har bakt med gjær tidligere, så vet du omtrent hvor fast pizzadeigen skal være når du har passe mye mel.)<br /><br />Så står deigen ett døgn. Da har den som regel hevet til mer enn dobbel størrelse, og den har ofte blitt mer klissete enn den var da jeg satte den bort dagen før.<br />Jeg tar masse mel på bordet og heller/graver deigen ut av bollen og lar den lande i mellaget på bordet. Med så lite håndtering som mulig, får jeg delt den i to leiver og lagt dem på bakepapir som jeg har gjort klar på bordet. Jeg strør godt med mel på toppen, og kjevler ut til de blir ganske tynne.<br />Så legger jeg på saus og det jeg ønsker av topping.<br />Jeg setter steikeovnen på 230 grader, vanlig over- og undervarme, men lar steikeplata stå i ovnen mens den varmes opp. Når ovnen er varm, sklir jeg pizzaen på bakepapiret opp på den varme plata; da får steiken en god start.<br />Jeg liker pizza som er godt steikt, så den står i ovnen ca 15-20 minutter - da er bunnen sprø og god.<br /><br />Surdeig kan også brukes i pannekaker, vafler, boller og tacolomper. Kanskje jeg skriver mer om det en annen dag?<br />Jeg strevde med å få bildene på plass i innlegget, så de fleste kommer samlet nederst i artikkelen.<br />Håper dette kan være til inspirasjon; selvgjort er velgjort!<br /><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVTgMnSJjK9qnPQ1Fvngtyy_Z-4_5iadhAcrQQANMI7twqrN6Soq6w0eADyoT0xk8-CqmMXxXxwjTOoHIeAqoPxspFzsduFdixqdstkTTY7CzIWA5VJBMie-oQa1dKh4sF2XbSlUVlzi2pLdK5YSlugpIBGWqW17JdaEUQ9LwO22pwkCTe6VcHhin-kg/s4032/IMG_4674.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVTgMnSJjK9qnPQ1Fvngtyy_Z-4_5iadhAcrQQANMI7twqrN6Soq6w0eADyoT0xk8-CqmMXxXxwjTOoHIeAqoPxspFzsduFdixqdstkTTY7CzIWA5VJBMie-oQa1dKh4sF2XbSlUVlzi2pLdK5YSlugpIBGWqW17JdaEUQ9LwO22pwkCTe6VcHhin-kg/s320/IMG_4674.JPG" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Brøddeig ferdig hevet</td></tr></tbody></table><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6ZkZkXzkXyQOhe17kzcS1bme2AyjuY9aDtxQ1dveO9yAYasrHlCh_yEn8nNhJvSnRg4Zycm1EC1WywYjXCXiMJReD_oFT-6t4-LhgF-Gif8GeIqDcHlm919tFCTGZQ3Ed4l6o8mr8FpSNdsgkL_0rWahqxmguktX7Mj89mWrdUp0PQJqBZFH0a9b2Tg/s4032/IMG_4675.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6ZkZkXzkXyQOhe17kzcS1bme2AyjuY9aDtxQ1dveO9yAYasrHlCh_yEn8nNhJvSnRg4Zycm1EC1WywYjXCXiMJReD_oFT-6t4-LhgF-Gif8GeIqDcHlm919tFCTGZQ3Ed4l6o8mr8FpSNdsgkL_0rWahqxmguktX7Mj89mWrdUp0PQJqBZFH0a9b2Tg/s320/IMG_4675.JPG" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Deigen øst i formene</td></tr></tbody></table><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiemFRCeBPwZDNn4BxujlQfyfVjMorEI8lx6dT3z6FF57GZNUKgPZnOCCGTF_uO8nfotZFGy-8px6mmz-cV0Wm4PiGJYGpE74Ava3yiihhPJywkRkgDbcL2lySINdVS9nncw5Y6IntQn8dLgZVrAJftHbsrb1XrczQSxI2jut69h9NkwSMQRA99fBKxzg/s4032/IMG_4687.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiemFRCeBPwZDNn4BxujlQfyfVjMorEI8lx6dT3z6FF57GZNUKgPZnOCCGTF_uO8nfotZFGy-8px6mmz-cV0Wm4PiGJYGpE74Ava3yiihhPJywkRkgDbcL2lySINdVS9nncw5Y6IntQn8dLgZVrAJftHbsrb1XrczQSxI2jut69h9NkwSMQRA99fBKxzg/s320/IMG_4687.JPG" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Surdeigspizza</td></tr></tbody></table><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXn6IrYf6uDztGytdOYPiD_ROwnJecOufWnCW0gOx57QXeW6MJEpiHdDhI40cIzYKD8GQX9l2INwhK0BtQYuQtzW67HXBfuUr7c1KBGVk90HBDu8CPs-iMit37FfWM0-2-rMnoeZP3u69PRVOTeIsz9eiKSwrfmKF1WEuXzTsFxsjBffsHt_cdoBmz8Q/s4032/IMG_4688.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXn6IrYf6uDztGytdOYPiD_ROwnJecOufWnCW0gOx57QXeW6MJEpiHdDhI40cIzYKD8GQX9l2INwhK0BtQYuQtzW67HXBfuUr7c1KBGVk90HBDu8CPs-iMit37FfWM0-2-rMnoeZP3u69PRVOTeIsz9eiKSwrfmKF1WEuXzTsFxsjBffsHt_cdoBmz8Q/s320/IMG_4688.JPG" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ferdig kjevlet...</td></tr></tbody></table><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTkA7cMGnzaV9vHqkDsudkMCwrw7wWIY8eUb10zNR8GMbaVO47iFeMTFsa4FVvAjNPo-Kfy05YauQ18mCuzn_sP-1o9U-H-ReERpOGRCtnEASRbbHIE9XuMDA4lSAtyqputZb-gbDxKBZMXWnDXGlvagqW8U9_tbKoL72kemwGcYBWwtgU7Ml2d8H62Q/s4032/IMG_4695.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTkA7cMGnzaV9vHqkDsudkMCwrw7wWIY8eUb10zNR8GMbaVO47iFeMTFsa4FVvAjNPo-Kfy05YauQ18mCuzn_sP-1o9U-H-ReERpOGRCtnEASRbbHIE9XuMDA4lSAtyqputZb-gbDxKBZMXWnDXGlvagqW8U9_tbKoL72kemwGcYBWwtgU7Ml2d8H62Q/s320/IMG_4695.JPG" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">...og ferdig stekt 😋</td></tr></tbody></table><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkk6umH5upho3pY_p_aE18V8ILjDdbvHKJcrXhUrNMBwRQaDkmVZXqkqZAAom9vpbyaVtA-HsIMs9Ut9kjAI8EhZCICONhjHTn8Dod47wsFUbHFWN2_8LvCg4aer1Fx85OsPjDBODhLGN6RUQJraUbh112NpG5FWFISzhwjxLvmBkEMfjEUIt6qpt4fA/s4032/IMG_4676.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkk6umH5upho3pY_p_aE18V8ILjDdbvHKJcrXhUrNMBwRQaDkmVZXqkqZAAom9vpbyaVtA-HsIMs9Ut9kjAI8EhZCICONhjHTn8Dod47wsFUbHFWN2_8LvCg4aer1Fx85OsPjDBODhLGN6RUQJraUbh112NpG5FWFISzhwjxLvmBkEMfjEUIt6qpt4fA/s320/IMG_4676.JPG" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det ferdige brødet</td></tr></tbody></table><br />Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-32934388482075601032022-09-04T17:19:00.001+02:002022-09-04T17:19:45.963+02:00Lang bloggpause<p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmsUIhYNuEZ4JWIW_ksyY6yVjJxaaDIfHxoRvdUmnZs5fR62rd_QDNsNOs3yUqdc25JcMM_YB_ojm7x0ugb8S_vzy0WUdLOjCGr1zLK-hrFBOtSmOJHcZQl4asYrotfr-cU1gX3QF-qJaZx8M70swWekuf4vOVbkyphU1uu-Sd5vbxYVatM-nDrjFrgA/s2048/DSCN0512.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmsUIhYNuEZ4JWIW_ksyY6yVjJxaaDIfHxoRvdUmnZs5fR62rd_QDNsNOs3yUqdc25JcMM_YB_ojm7x0ugb8S_vzy0WUdLOjCGr1zLK-hrFBOtSmOJHcZQl4asYrotfr-cU1gX3QF-qJaZx8M70swWekuf4vOVbkyphU1uu-Sd5vbxYVatM-nDrjFrgA/s320/DSCN0512.JPG" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Dette er et gammelt bilde; hekken har ikke fått<br />høstfarger enda, men de kommer nok snart!</td></tr></tbody></table>Dere som av og til er innom bloggene mine har kanskje ikke lagt merke til det engang, men fra en dag i mai og til en dag tidlig i august (tror jeg det var) stengte jeg bloggene mine, slik at ingen andre enn jeg kunne se dem. Jeg følte behov for en pause. Å blogge hadde til da gitt mye glede og vært en driver, særlig for å få ned noe fornuftig om leseopplevelsene mine. Men i vår kjente jeg at jeg var litt sliten og lei, og ville tenke over om blogging var noe jeg skulle fortsette med.<br />Jeg har kommet til at jeg vil fortsette. Selv om jeg ikke har så mange lesere, og det ikke er så mange kommentarer på det jeg legger ut, så betyr det mye for meg å ha denne slags "synligheten".<br />Jeg ble kanskje litt stressa over at det kan gå måneder mellom hver gang jeg skriver noe her på Interscribo, men har bestemt meg for at jeg skal slutte å la meg stresse for sånt. Jeg skriver når jeg har lyst.<br />På Pervoluto kommer jeg med nye innlegg jevnt og trutt, for jeg leser så mye og har stor nytte av å skrive om leseopplevelsene. Jeg forsøkte å skrive bare for min egen del mens jeg var usynlig på nettet, men da merket jeg at jeg formulerte meg halvhjertet og dårlig. Jeg skjerper meg, når jeg vet at noen kan komme til å lese det jeg legger ut.<br /><br />Jeg holder alltid på med noe skrivearbeid, men jeg ser ikke for meg at jeg skal forsøke meg på flere romaner med det første. Jeg har noen påbegynte ideer, men det krever mye konsentrasjon å skrive store tekster og klare å holde seg inne i ideen til enhver tid. 22. august holdt jeg et bok-til-film-foredrag på biblioteket der jeg jobber, og jeg skal holde et i neste uke. Det er egentlig veldig fint å skrive kortere tekster, type foredrag, mens jeg er på jobb og har lønn for det. Skjønt jeg har brukt en del fritid på det også, for det kan være vanskelig å samle tankene på jobben - der er det mye som skjer hele tiden, og arbeidsoppgaver står i kø.<br /><br />Nå banker høsten på døra. Da er det kanskje litt lettere å samle seg om lesing og skriving, eller hva synes du?</p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-25265999574424312422022-01-12T16:06:00.001+01:002022-01-12T16:06:37.080+01:00Ny start<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiBfjeKubT7h6CkiaIW9X-SwHt7j2y7RbvP_YcBAlYjxk_94HUrdV2orohmipnUjIeqZj5rJxD_ACR_Ly6j975Qs_9yisyhoZQE3-5OpaiSBQasZ9A0YX35tyBHATRd9nlmIO2I6OmSkRwuHtkDU2STXekOiUR9RbWrBORhehEr4WvA5zHm4P6BAxYilA=s2136" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2136" data-original-width="1648" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiBfjeKubT7h6CkiaIW9X-SwHt7j2y7RbvP_YcBAlYjxk_94HUrdV2orohmipnUjIeqZj5rJxD_ACR_Ly6j975Qs_9yisyhoZQE3-5OpaiSBQasZ9A0YX35tyBHATRd9nlmIO2I6OmSkRwuHtkDU2STXekOiUR9RbWrBORhehEr4WvA5zHm4P6BAxYilA=s320" width="247" /></a></div>Ikke før har vi forlatt 2021 der jeg blogget om at jeg nok ikke har prioritert skriving de siste årene, så er vi i gang med 2022 og jeg har på forunderlig vis fått en slags ny start!<br />Jeg jobber 80 % i den "ordentlige" jobben min (bibliotekar), og meningen har hele tiden vært at den ene fridagen per uke skulle brukes til skriving. Men det har liksom uvegerlig blitt stort sett husarbeid og rekreasjon i stedet på disse herlige fridagene.<br />Nå i 2022 har jeg imidlertid byttet ukedag jeg har fridag, og da så jeg plutselig mulighet for å legge om litt på rutiner rundt husarbeidet, som i hovedsak er det som har "kommet i veien" for skrivingen.<br />Jeg har bestemt at fridagene mine ikke skal "søles bort" på husarbeid, men i hovedsak benyttes til skriving. Tilfeldigvis har jeg en ganske ny ide til en roman, har bare så vidt begynt på den tidligere, som jeg nå fortsetter å jobbe med. <br />I tillegg har jeg tenkt, når det stopper opp i skapelsesprosessen av denne nye romanen, enda en gang å se på kriminalromanen jeg gjorde ferdig for et par år siden (om det ikke er enda lenger siden?), og prøve igjen om jeg kan få napp hos et forlag. Jeg har blitt veldig motløs av alle avslagene jeg har fått gjennom årene. Jeg startet altså opp i 2009 med debutboka Vårløsning. Gjennom ulike "krumspring" og sikkert en del taktisk ukloke valg, har jeg fått til å publisere sju bøker totalt. Det viser - om ikke annet - at jeg kan sluttføre skriveprosjekt. Jeg har stayerevne. Jeg gir meg ikke i den første motbakken, for å si det slik. Men det var nok etter den sjuende boka at jeg virkelig kjente på motløsheten. Når det viser seg vanskelig til og med å gi bort bøker gratis til ebok-konsortier så de kan låne ut bøker i bibliotekene, nei da føler man seg ikke videre høy i hatten. Det er da man tenker at herre min så dårlig det må være det jeg skriver. Ikke annet enn nei, nei og atter nei. Ingen vil ha det. Hvor tungnem kan man være, liksom!?<br /><br />Men så tenker jeg på Van Gogh. Han solgte vel bare ett eneste bilde mens han levde. Men han malte og malte. Han ga seg aldri. Riktignok fikk han aldri oppleve suksessen bildene hans etter hvert oppnådde, men han levde et liv med det han elsket å gjøre. Han skapte, var kreativ. At ingen ville ha det han lagde, hadde ingen betydning; han ga seg ikke for det. Jeg får vel tenke ekstra mye på Van Gogh. Når han kunne, hvorfor skal ikke jeg kunne? Jeg lever ikke i fattige, kummerlige forhold, som han gjorde. Jeg er så heldig, så privilegert at jeg kan jobbe og har en inntekt gjennom det, og enda ha tid - en hel dag per uke og kanskje mer til, jeg kan jo skrive i helgene og feriene også - til å skrive og være kreativ.<br /><br />Akkurat nå er det faktisk lystbetont å skrive. Jeg skal forsøke å holde på den følelsen.<br /><br />Du lurer vel fryktelig på hva som skjer med husarbeidet? Jeg satser på å ta det innimellom, litt nå og da. Men helst ikke på fridagene mine, altså ;-)<p></p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-4245344486993369462021-12-22T15:24:00.004+01:002022-01-08T17:40:30.708+01:00Julelomper?<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjv_aoTlrKJ-2QZutvC_TiYgZlVGZqL6iSL9E5DHwTYecdnUOsq6k3rc3-WWPVt0rCaooH7efWNfu6d4Wqy3myOAGH4ysREiLu9kgpgYWqPV2T95ZG0sxdx0iEPWtb4Ux7-_SciyCVhviVu/s2048/IMG_3214.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="302" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjv_aoTlrKJ-2QZutvC_TiYgZlVGZqL6iSL9E5DHwTYecdnUOsq6k3rc3-WWPVt0rCaooH7efWNfu6d4Wqy3myOAGH4ysREiLu9kgpgYWqPV2T95ZG0sxdx0iEPWtb4Ux7-_SciyCVhviVu/w227-h302/IMG_3214.JPG" width="227" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gøy å kjevle rød/rosa deig</td></tr></tbody></table><span style="text-align: center;">Jeg har i et tidligere blogginnlegg fortalt hvordan man kan trylle med potetrester og lage nydelige potetlomper.</span><div style="text-align: center;"><br /></div></span></div>En gang i høst tryllet jeg igjen, denne gangen med noen andre middagsrester. Vi hadde mos til middag en dag, som var laget av søtpotet og rødbeter. Rødbeter har en fantastisk fin farge. Du blir rød på hendene og skjærefjøla blir rød når du skreller og deler, men i gryta og på tallerkenen er det bare gøy med så mye farge. Hvis du kan tenke deg noe fargerikt og godt til middag, så kan jeg anbefale en slik blanding. Det smaker godt i tillegg til å se gøyalt ut på tallerkenen.<br /><br />All mosen ble altså ikke spist, men vi tok vare på restene som vi pleier. Jeg kokte noen vanlige poteter, som jeg moste og blandet med den røde mosen, samt speltmel til passe deig. Deigen ble lett å jobbe med, og jeg koste meg mens jeg kjevlet og stekte fine røde/rosa lomper, som vi siden brukte til tacoen den dagen.<br />Lompene ble myke og sterke på samme tid - når man har taco så vil man jo ikke at de skal gå i stykker for lett. Saftige og veldig gode på smak ble de også.<br /><br />Nå nærmer det seg jul, og da kunne det vel passe med røde lomper, vel? Jeg tror ikke jeg skal bake det selv akkurat nå, men heller kose meg med minnet om dem og bruke dem til dette juleinnlegget.<br /><br />Det har vært minimalt med blogging på Interscribo i år, men jeg ville lage et innlegg nå til jul.<br />En annen overskrift/tema jeg drodlet på, var <b>Manglende satsing</b>. Jeg er på en måte tilbake til der jeg var før 2006/2007, da jeg hadde et friår og skrev og skrev. Og det jeg skrev sendte jeg rundt til forskjellige forlag. Det kan man vel kalle å satse skikkelig på skriving. Men FØR det... Da var alt inne i hodet mitt. Jeg formet setninger, spekulerte på plott. Jeg kan bli litt sliten av alt som foregår i hodet mitt; det kan være veldig godt å få det ut.<br />Men nå for tiden har jeg mest fokus på den "ordentlige" jobben jeg har, som bibliotekar. Jeg leser veldig mye på fritida, og blogger om det aller meste; det har jeg veldig mye nytte av i jobben når jeg skal formidle litteratur. Men dette tar mye tid og energi, så egen skriving blir det minimalt med.<br /><br />Kanskje jeg i 2022 kan klare å samle meg om en ide, jobbe systematisk og planmessig med et prosjekt som kan bli til noe? Det er vel bare å bestemme seg...<br /><br />God jul og godt nytt skriveår til deg som leser innlegget mitt!<br /><br /><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXkhI2BKzYEML7_MJlDHyoOeQ11YI9LMhqKG1O_0-pRQzss_8es_EzRw_vLRQPx-Y-sPettqMxLmAJYwTSxQm0ZhR2OUewKbaWYm_BIAXE8tK5Cu5M2skRzDWpwkXZx0yiONMwblqgo-Ng/s2048/IMG_3218.JPG" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXkhI2BKzYEML7_MJlDHyoOeQ11YI9LMhqKG1O_0-pRQzss_8es_EzRw_vLRQPx-Y-sPettqMxLmAJYwTSxQm0ZhR2OUewKbaWYm_BIAXE8tK5Cu5M2skRzDWpwkXZx0yiONMwblqgo-Ng/s320/IMG_3218.JPG" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">De ferdigstekte lompene beholdt <br />også den røde fargen</td></tr></tbody></table><br /><p></p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-85908237090409440442021-08-20T10:55:00.001+02:002021-08-20T11:29:18.723+02:00En smak av sommer<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKjtAVnvznmQzLKCUEXtDQJErocGgOLoy6P6aXwT_HFPRfZVOy1HJpvT4YFcs5ZaLnKKKx9_6UpZ3jGYx65YISzEzE3vsD8p9kSApAvD1aHjJ7eSDjCA1gUDT9f-cj35fdn8dDqEJY3CUG/s2048/IMG_E6091.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKjtAVnvznmQzLKCUEXtDQJErocGgOLoy6P6aXwT_HFPRfZVOy1HJpvT4YFcs5ZaLnKKKx9_6UpZ3jGYx65YISzEzE3vsD8p9kSApAvD1aHjJ7eSDjCA1gUDT9f-cj35fdn8dDqEJY3CUG/s320/IMG_E6091.JPG" width="240" /></a></div>Helt fra jeg var liten har blåbær vært noe som hører sommeren til; som var med og preget sommeren med glede, lukt og smak. Så snart vi oppdaget blå fuglebæsj på steinhellene i hagen eller på bakken andre steder, visste vi at det fantes moden blåbær i skogen. Da fant vi noe å plukke i, tok på gummistøvler, og la i vei for å finne bær. Vi bodde midt i skogen og behøvde som regel ikke gå langt for å finne bær, men terrenget kunne være kronglete for små bein, så turene var alltid spennende. Rare insekter og planter støtte man alltids på, noen ganger en frosk eller ei mus.<br />Gummistøvler hadde vi lært å gå med, i tilfelle vi skulle kommer over hoggorm, men det kan jeg ikke huske skjedde noen gang da jeg var liten. Ikke på bærtur.<br />Som voksen har jeg støtt på hoggorm noen ganger, men ikke la slikt skremme deg fra å ta en skogstur. Ormen har ikke lyst til å møte deg, heller, og får den sjansen (sanser deg før du sanser den) så stikker den før du i det hele tatt har merket at den er der.<br /><br />Gleden var stor om vi fant nok til at mamma kunne lage nok syltetøy til at vi kunne ha en pannekakemiddag alle mann.<br />Det var også godt å spise blåbæra som den var, med melk og sukker på. Synet av blåbærøynene som så vidt stikker opp i det hvite, og melka som langsomt ble farget lilla, smaken av de søte bærene; det er en smak av sommer for meg.<br /><br />Syltetøy er selvfølgelig også veldig godt. Har du en liten skål med bær, kan du bare knuse dem med gaffel - vær obs på at det kan komme til å sprute litt! - og blande med sukker. Du trenger ikke mye sukker, da bæra er søt i seg selv.<br />Nystekt, hjemmebakt brød med smør og selvfanget blåbærsyltetøy; det er godt, det!<br />Før rørte jeg blåbærene til syltetøy og frøs det, men de siste årene har jeg fryst bærene som de er. De tiner fort om du tar opp en ladning til syltetøy. En håndfull frosne bær på havregrøten tiner mens du gjør deg klar til å spise, og grøten blir perfekt temperert.<br /><br />Sommeren 2021 er et formidabelt bærår, i alle fall her hvor jeg bor. Det er massevis av blåbær i skogen, til dels veldig store og fine, så her er det bare å forsyne seg. 😋<p></p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-73282860353893808172021-06-23T16:46:00.000+02:002021-06-23T16:46:20.992+02:00Lite å melde<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjukqv5fXKJPgbuGVIH9K0e53eylAYAl_76EaIQ4wTHPi-KrHS5u3Yctb7T5wFwr8oDZ9mUVhSsqaGJ84yMz1ysiKAIC4PgrEbZkQXUds-mBHNPR-Iz1uLsRFlBpfnLVF1EIMoqiFwXMYcw/s1135/v%25C3%25A5rbakgrunn.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1135" data-original-width="851" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjukqv5fXKJPgbuGVIH9K0e53eylAYAl_76EaIQ4wTHPi-KrHS5u3Yctb7T5wFwr8oDZ9mUVhSsqaGJ84yMz1ysiKAIC4PgrEbZkQXUds-mBHNPR-Iz1uLsRFlBpfnLVF1EIMoqiFwXMYcw/s320/v%25C3%25A5rbakgrunn.jpg" /></a></div>Det går lang tid mellom hvert innlegg på denne bloggen. Det er mer aktivitet på Bokstabelig talt, lesebloggen min, hvis du skulle savne "stemmen min" ;-)<br /><br />Jeg skriver ikke så mye og sammenhengende om dagen, og det er vel derfor jeg tenker at det ikke er så mye å skrive om på skrivebloggen heller.<br />Jeg leser andres bøker, blogger om andres bøker, og så tenker jeg en del på skriving, og jeg gjør research.<br /><br />Koronapandemien har nå preget verden i mye over et år. Det er etter hvert mange som har fått vaksinen, men det kan nok enda ta noen måneder før samfunnet kan åpne helt opp og ting kan bli mer som normalt.<br />Forhåpentlig har vi lært noe av denne tiden, og tar med oss videre det som har vært bra, som å vaske hender og generelt ha hygiene i mente, både hjemme og ute.<br />Kanskje kommer vi ikke til å ta opp igjen håndhilsing og klemming med det første. Kanskje vi kommer til å hilse med vinking, nikk og bukk når vi treffes?<p></p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-59612394275016814012021-01-23T17:50:00.003+01:002021-01-23T17:50:44.009+01:00Nytt år<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0mZHFtx9OtKjeSJTbZNbUwZJbcGvbB4V86Y5D7vsjhAwjDv8xtdfh0nUQzwoGqOYLHIpJLyl4iKSGWCewXlXGiF4jaw_oa9vLxvhHjS6aYWHRWbqZujT_hOdPYPB1mqBBj7aIEZYJ5Ivv/s367/skjermisnoekomp.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="336" data-original-width="367" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0mZHFtx9OtKjeSJTbZNbUwZJbcGvbB4V86Y5D7vsjhAwjDv8xtdfh0nUQzwoGqOYLHIpJLyl4iKSGWCewXlXGiF4jaw_oa9vLxvhHjS6aYWHRWbqZujT_hOdPYPB1mqBBj7aIEZYJ5Ivv/s320/skjermisnoekomp.JPG" width="320" /></a></div>Da er vi allerede godt i gang med 2021. Det er ikke så stor aktivitet på denne bloggen for tida, men sist jeg skrev hadde jeg sendt et manus til et forlag. Da svaret kom etter en måneds tid, var det (selvfølgelig) nok et nei. Jeg sendte manuset sporenstreks til enda et forlag, og derfra venter jeg svar når som helst. Jeg regner med at det blir nei, og da har jeg enda et forlag jeg vil prøve det hos. Men deretter antar jeg at det er best bare å gi seg med det.<br /><br />Jeg har en almanakk der det for hver uke står et slagord. For neste uke står følgende: «<i>If it doesn't open... It's not your door.</i>» På norsk har vi et som også antyder at det noen ganger kan være greit å gi opp: «<i>Velg dine kamper med omhu</i>».<br /><br />Kan det være at jeg etter så mange år, så mange forsøk, skal endre tankesett? Jeg har tenkt at utholdenhet er bra. Å være sta, tro på meg selv, tro på at jeg kan og at jeg får det til - at det må føre fram til sist. Kan det være at jeg har tatt helt feil? Var dette noe jeg aldri burde forsøkt meg på? Burde jeg ha forstått at jeg - halvgammel kjerring fra bygda - ikke har noe å tilføre det litterære markedet? I stedet for å stå og klore på den låste døra, burde jeg ha gått videre og brukt kreativiteten min på noe helt annet?<br /><br />Jeg tror det viktigste for meg er at jeg skriver, uansett hva som skjer. Jeg kommer alltid til å skrive på et eller annet. Det er ikke sikkert det er så viktig at noen leser hva jeg skriver.<br />Akkurat nå lever jeg bra med å skrive på bloggen, og skrive i forbindelse med jobben min. På jobb har jeg gleden av å formidle andres litterære verk, og det er oppleves som givende, for jeg merker at folk hører/leser og følger med. Hvis ingen vil ha romanene jeg skriver, så er det kanskje ikke så mye å bry seg om? Er det så farlig? Verden går neppe glipp av noe vesentlig. <br />Jeg kan glede meg over at andre har lykkes. Og glede meg over at andre lesere som er like interessert i litteratur som jeg, synes det er interessant å høre hvilke bøker jeg har lest, hva jeg synes om dem, hvorvidt jeg vil anbefale dem eller ei.<br />Kanskje jeg bare skal innse at folk er mer interessert i hva jeg leser, enn i hva jeg skriver?<br /><br />Slik kan man tenke når et nytt år har begynt. Nytt år, nye tanker? Håper du som leser bloggen har hatt en fin og optimistisk start på det nye året.<p></p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-27165237507100213952020-10-03T15:48:00.003+02:002020-10-24T10:01:58.690+02:00Snøret er slengt ut<p><i></i></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCJWKyFkSIhmRRT-MiHI_A1XXt5C5nj9TsWp5GQVFVTn7094WSYTlisMwVlmRDjDGvzEGZRKnSgVSbElHhYsPm5GNZpEFMV0JG6vDPbp34ESJmQti_kulpJ_cL7pVHSqXxtlv5jzeXVNdg/s646/treiskumringkomp.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="646" data-original-width="536" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCJWKyFkSIhmRRT-MiHI_A1XXt5C5nj9TsWp5GQVFVTn7094WSYTlisMwVlmRDjDGvzEGZRKnSgVSbElHhYsPm5GNZpEFMV0JG6vDPbp34ESJmQti_kulpJ_cL7pVHSqXxtlv5jzeXVNdg/s320/treiskumringkomp.JPG" /></a></i></div><i>Det er von i hangande snøre</i>, er det noe som heter. Og <i>Den som intet våger, intet vinner</i>.<br />Nå har jeg gjort noe det er veldig lenge siden jeg gjorde sist; jeg har sendt et manus til et forlag. Dette er en kriminalroman som jeg har jobbet med LENGE. En stund tenkte jeg å publisere selv, men så var det noe med slutten. Jeg fikk nemlig en tilbakemelding fra et forlag som leste manuset; han som leste likte alt, bortsett fra slutten. Jeg var KANSKJE litt enig i at den kunne virke hastig og lettvinn, dessuten var den lykkelig og søt, så slutten jeg opprinnelig hadde laget, hogde jeg bare vekk, og laget en ny. Siden har jeg gjort om slutten enda en gang, men jeg er mildt sagt usikker på hvor bra den egentlig er.<br />Det hadde vært fint om et forlag ville samarbeide med meg om utgivelse, så hadde jeg fått hjelp til å sy sammen slutten om den ikke fungerer nå heller.<br /><br />Jeg har fått mange avslag på manus jeg har sendt "omkring". Jeg har ikke telt dem, men det er mange. Så mange at jeg kjenner at jeg sliter med å mobilisere håp for at det denne gangen skal bli klaff. Jeg har for lengst sluttet å tro på julenissen, for å si det slik. Og forlagenes vilje til å satse på nye, ukjente stemmer har jeg heller ikke all verdens tro på. Jeg forstår selvfølgelig at det handler om å tjene penger, så rene tapsprosjekt kan man ikke ha for mange av årlig. Og debutanter/nye stemmer er kanskje rene tapsprosjekt for forlagene? Men det vet de jo ikke før de har prøvd.<br />Det er lov å prøve seg; jeg vet ikke om jeg når opp, hvis jeg slutter å prøve. Så jeg stålsetter meg. Og forsøker å håpe.<p></p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-44382869077044440062020-09-24T16:31:00.002+02:002020-09-24T16:31:28.436+02:00Travel høst<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyByUoe51G8efKriPgwpyefp7bUDfuFpZRNtjn0HYvz_K9Jif5bSjSEEY8-CI6pED_6f23IPmr16v4SzcCNuHlnRezuY2JTDUvUYkUfjS9PjzSMmnPR6pxYnad_7JHraLeG0UgAuJ6EyTE/s970/tytteb%25C3%25A6raopp%25C3%25A5tuva.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; display: inline !important; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="804" data-original-width="970" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyByUoe51G8efKriPgwpyefp7bUDfuFpZRNtjn0HYvz_K9Jif5bSjSEEY8-CI6pED_6f23IPmr16v4SzcCNuHlnRezuY2JTDUvUYkUfjS9PjzSMmnPR6pxYnad_7JHraLeG0UgAuJ6EyTE/s320/tytteb%25C3%25A6raopp%25C3%25A5tuva.jpg" width="320" /></a></div>Høsten er ofte en travel tid. Dette året er ikke noe unntak, selv om smittesituasjonen gjør at man ikke er like aktivt ute på for eksempel middag hos venner, teater, konserter, kino.<br /><br />Det er travelt på biblioteket om dagen. Vi må tørke av tastaturer, bord, utlånsautomater, helst mellom hver bruker. Og selv om trafikken er betydelig lavere enn en vanlig september, så begynner det å ta seg opp med besøk. Det er hyggelig når en føler at det myldrer; det sitter både unge og gamle på sitteplassene vi har rundt omkring i biblioteket.<br />Vi har møblert slik nå at det skal innby til å holde avstand, hvis det går an å si det slik. Vi har begrenset antall plasser, og veldig mange stoler er stuet inn på lager inntil videre. Men selv om vi planlegger at folk skal sitte enkeltvis, er det mange, særlig blant de unge som kommer til oss, som nok tilhører samme kohort, som flytter på stoler slik at de kan sitte i gruppe. Hver morgen flytter vi stoler tilbake til de opprinnelige plassene. Det hadde vært fint hvis brukerne flyttet stoler tilbake fra der de tok dem, men det tenker de nok ikke på. Kanskje irriterer de seg over at det er så få stoler, men jeg håper de skjønner at det er gjennomtenkt og av en hensikt.<br /><br />Bokhøsten er over oss. Det er kommet veldig mange titler inn på biblioteket i det siste, og veldig mye som frister også oss som jobber der. Noen av de mest populære titlene har vi på ukeslån, også kalt hurtiglån, og det hender jeg får tak i nyhetene ekstra tidlig ved å låne av disse. Jeg er veldig interessert i å lese, men det tar jo en del tid. Og kanskje er det derfor jeg føler at høsten blir så travel. Om man skal få lest, må man rydde tid til det, eller holde av tid. Jeg tror det er veldig få bibliotekarer som har lesetid i jobben; de leser på fritida si fordi de er så interessert i det. Og den interessen har biblioteket, og bibliotekets lånere veldig god nytte av. Lånerne vil ofte ha tips om hva som er verdt å lese. Jeg tror mange bibliotek og bibliotekarer tenker som oss, at vi gjerne vil bidra til å løfte fram de gode bøkene som kanskje ikke er de mest omtalte, og som kanskje overdøves av de veldig store kanonene. Så vi er veldig fornøyde når vi har greid å oppdage en skatt som har gått litt under radaren i mediene. Selv om vi slik sett ikke "trenger" å lese de bøkene som "alle" har hørt om og "alle" står på venteliste på, så hender det vi leser bestselgere også. Det er få ting som slår det å koble av med en velskrevet, engasjerende bok.<br /><br />Jeg blir visst egentlig litt gira av alt som kommer om høsten av leseverdige bøker. Nå har jeg lånt så mange bøker at jeg egentlig burde tatt høstferie, skrudd av telefonen og alt som kan forstyrre, og bare lest.<br /><br />På toppen av alt blir jeg inspirert av alt det som strømmer omkring meg, til egen skriving. Men det med skriving har jeg visst vansker med å prioritere. Jeg vil det antakelig ikke sterkt nok? Inspirasjonen er stor, men motivasjonen mangler? Det krever så mye tid, energi og tankearbeid å skape litteratur. Kanskje tenker jeg også, når jeg ser den store mengden av nye titler som kommer hvert år, at hvorfor skal jeg bidra til den haugen?<br /><br /><p></p>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-31277191842998543122020-09-02T18:38:00.004+02:002020-09-02T18:42:04.064+02:00Noe er bedre og noe er verre<p><span style="font-size: 11pt;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-family: calibri, sans-serif; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8VTjmEwaXjlpAyfp7YRicv4Hb_7QoiQ2q1dEdxJtSNzHS1i8w1QjX980UnGRy5HbxVdoDY6e8JAja0gU8mi8825TSkzO15_yYpRLRGZw6NVAzkmx6BUquP5pxtIAWgq7llAIxMxutZbVe/s358/hostbladerkomp.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="336" data-original-width="358" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8VTjmEwaXjlpAyfp7YRicv4Hb_7QoiQ2q1dEdxJtSNzHS1i8w1QjX980UnGRy5HbxVdoDY6e8JAja0gU8mi8825TSkzO15_yYpRLRGZw6NVAzkmx6BUquP5pxtIAWgq7llAIxMxutZbVe/s0/hostbladerkomp.JPG" /></a></div><br /><span style="font-family: georgia;">Nå
har vi levd i den nye virkeligheten med koronasmitten i ganske lang tid. Noen
synes det er nok nå, som om det er noe enkeltpersoner kan bestemme, «at nå har
vi slitt nok med denne koronaen» og gir blaffen i smitteverntiltakene.
Tålmodighet er en dyd, er det noe som heter. Men alle er ikke like tålmodige,
det viser seg gang på gang.</span><p></p><span style="font-size: 11pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;">
<br />
Vi må fortsette å leve, og vi må tilpasse oss den nye hverdagen med anbefalte
smitteverntiltak. Da samfunnet gradvis ble åpnet utover sommeren var det en
kalkulert risiko; man regnet med at åpningen ville medføre en (helst liten)
økning i smittespredningen. Det blir sagt at koronaviruset - og tiltakene mot
spredning av det – vil være noe vi skal leve med i kanskje årevis framover. Og
det er ikke mulig å holde samfunnet nedstengt «for evig». Det koster veldig
mye, sliter på både økonomi og menneskesinn.<br />
<br />
Noe ble bedre da samfunnet stengte ned. Flytrafikken stoppet nesten helt opp,
og forurensningen gikk betraktelig ned. På veiene var det plutselig ikke noe
særlig rush-trafikk å snakke om, da alle som kunne det skulle jobbe hjemmefra.
Lufta i byene ble bedre å puste i på grunn av den store nedgangen i trafikk.<br />
Etter hvert som det var greit å reise på jobb igjen, var det en del som valgte
sykkel; det var jo vår/sommer og elsykkelsalget har virkelig tatt av. De som
bor i grei avstand fra jobben, har byttet ut bil med elsykkel. Også en god ting.<br />
<br />
Folk har vært veldig mye ute i skog og mark. Som følge av at organiserte
fritidsaktiviteter var avlyst og treningssentre stengt, bevegde folk seg i
stedet ut. Vi var også heldige med at våren – i alle fall her på østlandet – hadde
mye godvær å by på. Mye sol, god temperatur. Det meldes om rekordmange som har
gått tur-orientering. Og det er solgt telt og hengekøyer en masse. Sommerferien
skulle jo helst tilbringes i Norge, og vi er så heldige at vi har nærmest uante
mengder av skog og fjell man kan traske i, fjorder og sjøer man kan padle og
seile på, veier og stier man kan sykle eller kjøre, og underveis er det
fantastiske landskap som gjør oss storøyde og varme om hjertet. Vakre Norge!<br />
<br />
Så over til det som ikke er så bra: Det er ikke anbefalt å reise kollektivt i
disse dager. Det er stikk imot det vi ellers ønsker; at folk lar bilen stå og
benytter seg av buss eller tog for å reise til og fra jobb. Frykten for smitte
gjør at flere velger å kjøre bil.<br />
<br />
I matvarebutikkene hadde vi – før koronaen – fokus på mindre plast. Vi valgte å
ha med gjenbruksnett når vi plukket grønnsaker og frukt i løs vekt, og skydde
varer som var pakket i plast. Frykten for smitte gjør at vi har begynt å pakke
flere varer i plast. Bakervarer for eksempel, skillingsboller og skolebrød er
nå pakket parvis eller enkeltvis i plast.<br />
<br />
Jeg jobber på bibliotek. Der har vi vanligvis fokus på å være et møtested. Folk
som sitter mye hjemme og kanskje er sosiale bare på nettet, mister noe
vesentlig. Vi ønsker å være et sted der folk enkelt kan møtes fysisk. Vi
formidler litteratur og kunnskap gjennom samlingene våre og arrangementer. Når
det har kommet mange på et arrangement, anser vi det som særlig vellykket. På
grunn av korona er det nå begrenset hvor mange publikummere vi kan ha for hvert
arrangement. Det generelle besøket til biblioteket, folk som skal låne, sitte
og studere, ta utskrifter og bruke publikumsPCer, er på et lavt nivå sammenliknet
med et normalår. Jeg antar at mange holder seg unna fordi de frykter smitte.<br />
<br />
Jeg er født på 60-tallet og vokst opp på landet. Så jeg er i utgangspunktet
ingen «klemmer». ;-)<br />Men etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg vent meg til å gi og få klem når
jeg møter gode venner. Og det har jeg satt pris på. På grunn av korona er vi nå
tilbake til den reserverte avstanden. Nå skal vi ikke engang håndhilse.<br />
Mange eldre og ensomme har mistet nærhet og varme i denne tiden. Av frykt for å
smitte personer i risikogruppa, har man sluttet å besøke, og i alle fall klemme
eller være nær når man har vært på besøk. Hva gjør det med oss? Hvordan kan vi
uttrykke omsorg og omtanke uten å ta på hverandre?<br /><br />Hvordan er det med deg? Har du noen plusser eller minuser å tilføre denne «lista» over verre og bedre?<br /></span>
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br />
<!--[endif]--></span>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-27130034637071267482020-04-26T18:14:00.002+02:002020-04-26T18:14:35.209+02:00Positivisme og humor<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkQjR4nF89MUom_DnKXKdPFf4ScrZXU_kFwkX2mB_q7fGTRh8nGHU64tIm_Uf6NgnaZn_mlrKtu5HMu8BCUEu3Yevb1acEyBW9fx7p4SNwNZHzEjaVuZ_iPRps6iw1U40K-L78pvjJ2STl/s1600/solskinnshav.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1089" data-original-width="1081" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkQjR4nF89MUom_DnKXKdPFf4ScrZXU_kFwkX2mB_q7fGTRh8nGHU64tIm_Uf6NgnaZn_mlrKtu5HMu8BCUEu3Yevb1acEyBW9fx7p4SNwNZHzEjaVuZ_iPRps6iw1U40K-L78pvjJ2STl/s320/solskinnshav.JPG" width="317" /></a></div>
<span style="font-size: 11pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;">Jeg
ser på humor som et viktig hjelpemiddel til å holde ut når man har en tung dag.
For tunge dager har alle, enten man vil eller ikke, og enten man vil innrømme
det eller ikke. Det er ingens liv som består kun av solskinnsdager. Det nekter
i alle fall jeg å tro!<br />
Noen ganger går det tungt. Noen ganger er det oppoverbakke, motvind og andre
motarbeidende krefter som preger hverdagen. Kanskje er det umulig å le når man
ligger helt nede, men OM man kan finne noe å muntre seg med, så vil det ofte
gjøre tilværelsen lettere.<br />
Positiv tankegang tror jeg til en viss grad kan øves opp. Da jeg var liten
leste jeg om Pollyanna. Hun er en litterær karakter skapt av Eleanor H. Porter.
Pollyanna hadde sine utfordringer, men hun valgte å ha en positiv tilnærming
til alt som skjedde. Hun kalte det «Være-glad-leken». Jeg husker jeg likte
måten hun taklet tilværelsen på.<br />
Men en god ting kan også overdrives. Det kan være situasjoner hvor det å
prøve å finne noe å være glad for, bare blir dumt. Enkelte ganger må det være
lov å sette seg ned og grine en stund. Eller rive sund noe, hvis man føler at
det er en bedre måte å få ut frustrasjonen på.<br />
<br />
Nå er Norge (og hele verden) satt i en alvorlig situasjon som preger
hverdagen til hver enkelt. <br />
Tenker vi som Pollyanna, kan vi trekke fram tanker som: Vi er heldige vi som
bor i Norge, som har et velfungerende helsevesen, og ei statskasse som ikke var
bunnskrapt da koronaviruset gjorde at drastiske tiltak var påkrevd. <br />
Og det finnes lyspunkt hvis du kikker deg rundt. Ikke alle elever sliter i
hjemmeskole, for eksempel. Enkelte kan ha bedre konsentrasjon og læringsmiljø
når de får jobbe i ro hjemme med oppgaver, har støtte fra lærere og kanskje
foreldre når de trenger det. Kanskje opplever de nå at de blir sett ordentlig
for første gang når læreren ringer og gir individuell oppfølging. I
klassehverdagen opplevde de kanskje alltid å stille sist, fordi det var andre
elever som var flinkere til å få oppmerksomhet?<br />
Det meldes også om ensomme som i disse dager kjenner seg mindre ensomme, fordi
det å sitte hjemme alene er noe «alle» gjør og man kjenner et fellesskap
gjennom felles opplevelse av alenesitting.<br />
Mange har oppdaget teknologiens muligheter for å møtes på nettet, og har omsider
lært å bruke verktøyet som lenge har vært tilgjengelige. Etter at denne koronaunntakstilstanden
er over, kanskje hjemmekontor, nettmøter og videokonferanser blir vanligere i
folks arbeidshverdag?<br />
Kriser og vanskeligheter gjør at kreativiteten blomstrer. Går det ikke med plan
A, så kanskje vi greier å finne en plan B. Overraskende ofte finnes det flere
mulige løsninger, og nå graver vi dem fram.<br />
<br />
Noen nøyer seg ikke med bare å være positive, men finner til og med ting å le
av i denne merkelige tiden. Man kan leke med ord. Ordene korona og karantene kan
lekes med. <i>Koronasveis</i>; det har ikke vært mulig å gå til
frisør på mange uker, og etterveksten er nå godt synlig på mange. Noen synes
det er morsomt å tenke på at nå blir det avslørt hvilken hårfarge folk egentlig
har. Overraskende mange blonde og mørkhårede viser seg egentlig å være ganske
grå.<br /><i>
Korona/karantene-kroppen</i>; mange blir sultne på hjemmekontoret, og trening har det kanskje
blitt lite av med alle treningssentre stengt.<br />
<br />
På sosiale medier deles videosnutter og bilder som får oss til å le av selvgode
presidenter, statsråders ville hårsveiser (gjett hvem jeg tenker på). Mange
irriterte seg over folks hamstring av doruller, mens andre mer undret seg og
nærmet seg fenomenet med nysgjerrighet og humor. Hva skulle folk med alle
dorullene? Hva kreative folk har forestilt seg har blitt vist i form av
morsomme bilder og filmer – vi ser hva dorullene kan brukes til: triksing eller
andre treningsformer med doruller, pokerspill med doruller som innsats, innredning
av huset med doruller.<br />
<br />
Nå begynner vi å åpne opp. Barnehagene startet igjen forrige uke, og i morgen
starter småskolen. I forrige uke kunne vi gå til behandlere igjen, som
fysioterapeuter og kiropraktorer. I morgen blir det også mulig å gå til frisøren, og kor og korps kan møtes til øving, så sant de ikke er flere enn 30
stykker og holder anbefalt avstand til hverandre. <br />
Det alle er spente på nå, er om det kan føre til mer smittespredning når det åpnes
for disse typene aktivitet som gjør at mennesker kommer sammen i større grad
enn de har gjort den siste tiden.</span></span>Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-56925171894894227992020-04-05T13:42:00.001+02:002020-04-05T13:42:05.422+02:00Det beste og det verste<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5EIqEnu_OtF7lAP7RcTxXQYrFzUWm0tgzMUu_Ih86PavYSyDPWpnMQ39LKbH26YT1iOWwuBc_NaIvr6gez2nD8LCHsVAjtxsdgRJ1qgnsUEcZREzS8w6d0da2AoefCFXTw_RWwrCppOkA/s1600/blaveiskomp.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="336" data-original-width="395" height="272" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5EIqEnu_OtF7lAP7RcTxXQYrFzUWm0tgzMUu_Ih86PavYSyDPWpnMQ39LKbH26YT1iOWwuBc_NaIvr6gez2nD8LCHsVAjtxsdgRJ1qgnsUEcZREzS8w6d0da2AoefCFXTw_RWwrCppOkA/s320/blaveiskomp.JPG" width="320" /></a></div>
Tre uker med unntakstilstand har vi i Norge nå lagt bak oss. Mange snakker om hvor gode vi er på dugnad, og roser oss selv med at nå viser vi det beste i oss, alle sammen. Hurra for oss!<br />
<br />
Men for å helle litt malurt i begeret:<br />Ganske mye av det som skjer og som kommenteres på sosiale og andre medier får meg til å tenke at mange også viser sine <i>verste</i> sider i disse dager. Det er mye sutring og klaging, og strenge, nærmest hodeløse irettesettelser av andre. For noen vet selvsagt alle regler på rams, er egenoppnevnte smitteverneksperter og vet best hvordan vi skal oppføre oss i disse merkverdige tider. Og disse noen informerer og irettesetter andre på ganske ukoselige og bryske måter.<br />
<br />
Helt i starten hørte vi om folk som bevisst spredte redsel ved å gå og hoste rett i ansiktet på mennesker som tilfeldigvis var på reise med samme tog som dem. Det var ikke bra, og det var på sin plass å få satt en rask stopper for slikt. <br />
Men senere hørte vi om folk som klager over joggere som puster og peser og kanskje snyter seg eller spytter på stien.<br />
Folk som klager over at de ikke får reise på hytta i påska.<br />
Folk som klager over folk som klager over at de ikke får reise på hytta.<br />
Folk som klager over at andre går tur to og to tett sammen og skravler høyt.<br />
Lista her er ikke utfyllende.<br />
<br />
Noe av klagingen og irritasjonen skriver seg nok fra at vi i bunn og grunn er redde. Og vi synes folk oppfører seg uforsvarlig, og når vi mener de bryter regler, bjeffer vi til dem.<br />
<br />
Hver og en får gå litt i seg selv, tenker jeg. Det er en del av det å være menneske og del av et fellesskap at man tar hensyn, ikke bare tenker på seg selv (og sin familie), men tenker over hva man gjør og sier, passer på at man ikke sjenerer eller ødelegger for andre. <br />
Hvis du opplever at noen gjør ting som ikke er bra, så er det selvfølgelig flott at du sier ifra, men jeg tror det har større virkning hvis du sier ifra i en behersket, nøytral tone i stedet for å skjelle og smelle, eller skrive sinte innlegg i avisa.<br />
<br />
Nå går vi snart inn i påska, og i år blir det nok hjemmepåske på det fleste av oss. <br />
Kanskje kan vi håpe på at ting går litt mer over i normal gjenge etter påske?<br />
<br />
Jeg håper du kan slappe av og hygge deg i påska. At du har nok lesestoff, kryssord og hva du ellers liker å pusle med. God påske!Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-73804128628723731512020-03-27T13:50:00.001+01:002020-03-27T13:50:23.328+01:00Hva har du i bokhylla?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnAk8SLKJ6poH8b33d_uyF0SIgpc7DQqT6wTHLsVoblIrsrFhtdb5RPfCetMlkeVSRcYtFmWA5-mlh4TxHdEtQStOw5eEaLFfJjke-yBNnqxnPDFP-WIpyQKrn9MX8ZpV3HevCMLmShNDc/s1600/str%25C3%25A5skygge.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="720" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnAk8SLKJ6poH8b33d_uyF0SIgpc7DQqT6wTHLsVoblIrsrFhtdb5RPfCetMlkeVSRcYtFmWA5-mlh4TxHdEtQStOw5eEaLFfJjke-yBNnqxnPDFP-WIpyQKrn9MX8ZpV3HevCMLmShNDc/s320/str%25C3%25A5skygge.JPG" width="143" /></a></div>
Da har det gått to uker siden Norge stengte ned. Bibliotekene stengte også, bare noen få har gitt tilbud om utlevering av materiale; kall det gjerne take-away-bibliotek. Bokhandlene på nett får visst mange bestillinger i denne korona-tiden, for folk trenger bøker. Noen holder på med studier, da sier det seg selv at de trenger bøkene. Mens andre er kroniske bokormer og bare må ha ei, eller gjerne flere bøker de kan la seg oppsluke av.<br /><br />Jeg er så heldig at jeg jobber på bibliotek, så jeg har hatt den frynsegoden at jeg kunne ta med en hel del hjem derfra. <br />Men jeg har også mye i hyllene her hjemme! Og det har kanskje du også? For min del er det nå kanskje tid for endelig å lese den tykke biografien om Ernest Shackleton, skrevet at Roland Huntford, som jeg kjøpte på et antikvariat for en del år siden, men som bare har blitt liggende fordi jeg hele tiden har nye bøker fra biblioteket som går foran; de har jo begrenset lånetid. <br />Eller kanskje det er tid for å lese noe om igjen? Beatles av Lars Saabye Christensen har jeg allerede lest to eller tre ganger, men det hadde vært hyggelig med et gjensyn. Eller hva med Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset? Jeg var så ung da jeg leste den. Den gjorde inntrykk da, men ville sikkert gjøre et helt annet inntrykk nå som jeg er voksen.<br /><br />Hvordan er det med deg? Har du gravd fram noen godbiter fra eget lager i disse dager?<br />Å lese er noe jeg alltid gjør mye av. Nå som livet er så annerledes for oss alle, og mange er urolige til sinns, så er det godt med ei bok som virkelig engasjerer. Da glemmer man seg selv og det som plager, kan leve seg inn i andres skjebner, rett og slett drømme seg vekk en stund.<br />Lesing vil jeg anbefale uansett, men spesielt nå.<br />Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-49811958642707815042020-03-21T09:44:00.001+01:002020-03-21T09:44:10.948+01:00Medisin mot uro<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0xgdEQx3sEsqTVwAPEI0fEQEL7d-7occNMypO6420WjGEX_y2DPNNMZhrkZWf2B6AfTX4nmF-diO9JCrHgsKl0_M9iv0TbrW7eegUh2X7sO-SNgySXYJis3EMaDtMhlJayCdsmLYPAGx4/s1600/straamedrimkompred.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="336" data-original-width="448" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0xgdEQx3sEsqTVwAPEI0fEQEL7d-7occNMypO6420WjGEX_y2DPNNMZhrkZWf2B6AfTX4nmF-diO9JCrHgsKl0_M9iv0TbrW7eegUh2X7sO-SNgySXYJis3EMaDtMhlJayCdsmLYPAGx4/s320/straamedrimkompred.jpg" width="320" /></a></div>
Nå har det gått en drøy uke siden Norge stengte ned. Veldig mange kjenner usikkerheten prege livet akkurat nå, og usikkerheten gjør oss urolige. Vi trenger tålmodighet, og vi trenger håp og tro.<br />Jeg regner meg selv som en tålmodig person. Det kan være noe ved personligheten min, men jeg har også måtte lære meg tålmodighet, eller jeg kan si at jeg har fått anledning til å trene tålmodigheten min. <br />Det gis situasjoner og perioder i alles liv, tror jeg, da man er nødt til å ta en dag om gangen, en time av gangen, et minutt av gangen. Det er best å ikke tenke så mye på i morgen eller i går; ikke tenk på neste uke eller neste måned, men vær til stede i nået og gjør det beste ut av akkurat det øyeblikket du er i nå.<br /><br />Det er naturlig å kjenne uro for situasjonen vi er i. Ingen vet hvordan korona-viruset vil spre seg, eller hvor lang tid det vil ta før vi kan vende tilbake til en noenlunde normal hverdag igjen. Bedrifter vil gå konkurs, mennesker vil miste jobben. Friheten vi er vant til å ha, til å kjøpe hva vi vil, reise hvor vi vil, kan vi komme til å miste. Men vi er med på denne stengingen av samfunnet i håp om å redde menneskeliv.<br /><br />Jeg leste en oppfordring et sted om å skrive dagbok fra denne tiden vi nå er inne i, siden den er - som jeg nevnte i forrige innlegg - historisk.<br />
<br />
Å skrive kan være å samle tankene. Å skrive kan være å sortere, skape orden i kaos. Å skrive kan være å trene tålmodigheten sin, finne roen. Å skrive - som å lese - kan gi adspredelse og trøst.Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-20108931416929249392020-03-14T18:06:00.000+01:002020-03-14T18:06:16.276+01:00HISTORISK<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyERLhyKLMUlyUL_-CiLQtATEHvxF1miRNy9kq_vWf0KhuWBWbSzvDOM1uYXmc3E_0pB7TlElYtIO87Yx14qBe7hyphenhyphenK2W3ochndzYV_L8aKS14s9zlGf-rSlDgUkH-sGAmlK4zTwKO1dFrT/s1600/bladisn%25C3%25B8komp.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="336" data-original-width="448" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyERLhyKLMUlyUL_-CiLQtATEHvxF1miRNy9kq_vWf0KhuWBWbSzvDOM1uYXmc3E_0pB7TlElYtIO87Yx14qBe7hyphenhyphenK2W3ochndzYV_L8aKS14s9zlGf-rSlDgUkH-sGAmlK4zTwKO1dFrT/s320/bladisn%25C3%25B8komp.JPG" width="320" /></a></div>
Norge er nå i en situasjon som er historisk. For å hindre spredning av korona-viruset er skoler og barnehager stengt, kun helsepersonell som må på jobb får oppholdstilbud til sine barn. Virksomheter som samler mennesker i mengder er stengt; kulturinstitusjoner som bibliotek og museer, kulturhus, kinoer, i tillegg til treningssenter, badeanlegg og restauranter. Alle som bor i Norge er nå berørt på en eller annen måte. Om ikke på annen måte, så i alle fall når du går på butikken og finner hyllene med doruller, hermetikk og mel rensket tomme av hamstrende. Du merker nå at Norge befinner seg i en unntakstilstand.<br />Folk som kommer tilbake fra utenlandsreise settes i karantene i 14 dager. Det er ønskelig at vi reiser minst mulig nå, og i alle fall ikke til utlandet.<br />Mange har tenkt at "Nå passer det fin å reise på hytta, der er det skiføre og fint å være!", men kommunene med mange hytter vil ikke ha store mengder folk dit. Ikke nå. Så vi gjør best i å holde oss hjemme. Og er vi ute blant folk fordi vi må, så skal vi holde minst en meter avstand til andre. Om vi må hoste, skal vi helst gjøre det i et papirlommetørkle som vi hiver etterpå. Har vi ikke det for hånden, skal vi hoste inn i albukroken. Og det er viktig å vaske hendene sine.<br />Har du eldre slektninger eller venner med kroniske plager, skal du ikke avlegge dem et besøk akkurat nå, da korona-viruset kan være svært farlig for dem om de skulle bli smittet.<br /><br />Man merker at folk er urolige. Folk hører hva myndigheten sier, men de følger ikke nødvendigvis rådene som blir gitt. Vi er informert om at det vil være nok mat til alle, så sant folk unnlater å hamstre. Det som skjer, er at enkelte ikke stoler på dette, men hamstrer store mengder hermetikk og tørrvarer for å sikre seg. Det kan hende de tenker at de skal handle inn for en lang periode, slik at de slipper å oppsøke butikken der det jo er ganske mange mennesker samlet nå om dagen, men jeg tror ikke det er det som ligger bak. Det er en form for panikk som griper om seg. Er du i butikken og ser hvordan folk fyller handlevognene, så er det jo fort gjort å tenke at "Hm. Her blir jo hyllene tømt for både det ene og det andre, slik folk handler. Sikkert lurt at jeg også tar med litt ekstra!"<br />Jeg ser at enkelte butikker har innført begrensninger, kun tre av samme vare per kunde.<br />Kanskje de også burde innføre begrensning på hvor mange samtidig kunder de slipper inn i butikken? Det kan bli ganske tett mellom reolene enkelte tider av dagen. Da jeg var innom butikken torsdag ettermiddag etter jobb, var det veldig fullt der jeg pleier å handle. Jeg så at folk fylte handlevognene like mye som de gjør før påske, da butikkene skal holde stengt et par dager og folk skal ha familieselskap hver dag i påska. Så ja, folk hamstrer. Enda det er frarådet av hensyn til fellesskapet.<br /><br />Mange blir engstelige i denne unntakstilstanden. At så strenge tiltak settes i kraft gjør at vi forstår at det er alvor. Og leser man løssalgsaviser eller følger nyhetskanaler er det ikke måte på hvor mye dystert stoff som presenteres. Personer som sliter psykisk i utgangspunktet, kan komme til å få det veldig tøft i denne tida. Jeg håper de skjermer seg selv fra de mest høyrøstede dommedagsvarslene, og heller innhenter nøktern informasjon fra Folkehelseinstituttets hjemmeside, eventuelt følger med på nyhetssendingen på NRK, men det holder sikkert med én oppdatering per dag, hvis man kjenner at man blir engstelig av det man leser og hører.<br /><br />Disse historiske dagene er en historie vi kunne vært foruten. Men det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg håper vi klarer å stå sammen gjennom prøvelsene, vise solidaritet og medmenneskelighet, og komme styrket ut på den andre siden. Og forhåpentligvis med færrest mulig syke og døde av korona-virus.<br /><br />Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-90556385374531983772020-01-25T17:12:00.000+01:002020-01-25T17:14:37.006+01:00Alle kan gjøre litt<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsD55gIswJZSjQQm_PsQQc-k4lAYoR6kee6-qmGfT82Pjiqd0qyFxVEIlk3Z6X5Oxxyf-zXEFIjAq-xDWn0cij3EN59jVXNyxtoiDCv4350BxHe_d1Gad4c3I_79iT5-vfvzk4x4-1GZa4/s1600/gjenbruk.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsD55gIswJZSjQQm_PsQQc-k4lAYoR6kee6-qmGfT82Pjiqd0qyFxVEIlk3Z6X5Oxxyf-zXEFIjAq-xDWn0cij3EN59jVXNyxtoiDCv4350BxHe_d1Gad4c3I_79iT5-vfvzk4x4-1GZa4/s320/gjenbruk.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gjenbruksnett til frukt og grønnsaker.<br />
Smart! :)</td></tr>
</tbody></table>
Heller ikke nå har jeg noe særlig av skriving å skrive om, så jeg tar heller opp et tema som opptar stadig flere, nemlig klima. Som jeg har skrevet før, hadde jeg i utgangspunktet tenkt å ikke poste artikler om annet enn skriving på denne bloggen, men da jeg først prøvde meg på et annet tema ble det tatt ganske bra imot. Og temaet klima kan jeg for så vidt knytte opp mot et skriveprosjekt jeg har, selv om det foreløpig bare er på tankestadiet. ;-)<br />
<br />
Det var engang jeg begynte å kna på en framtidsfabel eller dystopi. Der er jorden i ferd med å bukke under, og i denne fabelen går det så galt fordi menneskeheten aldri ble enige om hva miljøproblemene skyldtes (var de menneskeskapte eller tilfeldige svingninger?) eller hvordan de kunne repareres.<br />
<br />
Det er vel etter hvert ganske stor enighet om at klimaendringene vi opplever i verden i dag, er menneskeskapte. Og hvis det ikke settes i verk drastiske tiltak, kan jorden, hele livsgrunnlaget for planter, dyr og mennesker gå tapt.<br />
<br />
Jeg tror mange tenker at dette er skummelt, kanskje særlig de unge. Jeg husker selv da jeg vokste opp, at nyheter i aviser og TV kunne skremme. Den gangen var det den kalde krigen og redselen for at det skulle bryte ut atomkrig som var det skumleste. <br />
Når det gjelder klimaendringene ønsker vel de fleste at problemet blir fikset, men man tenker kanskje at det er fint lite jeg, ett enkeltmenneske, kan gjøre. Så skyver man heller de ubehagelige tankene til side og lever som før.<br />
Men hvis vi skal begynne et sted, må det vel være med oss selv? Og om det i utgangspunktet er bare litt vi kan gjøre, så er det vel uansett bedre enn ingenting?<br />
<br />
Hvis du tenker etter er det kanskje noe du kan gjøre? Som for eksempel minske bruken av plast?<br />
Jeg har lært at det finnes noe som heter bee wrap (på norsk: bivoksark) du kan bruke i stedet for plastfolie til å pakke inn mat med. Arkene er laget av bomull innsatt med bivoks, og er for gjenbruk; de kan rengjøres i kaldt vann og mild såpe, henges til tørk, og så kan de brukes på nytt. Behandler man arkene riktig, er det sagt at de holder ett år. De kan ikke brukes til kjøtt eller fisk, men du kan bruke de til matpakka, eller når du pakker inn ost, brød og hva du ellers pleier å bruke (engangs)plast på.<br />
Bivoksarkene har også klebende effekt, litt god håndvarme er alt som skal til, så kan du forme dem til å ligge tett rundt gjenstanden du pakker inn.<br />
Men apropos plast: Jeg husker at min bestemor pleide å vaske og tørke plast og bruke om igjen. Det kan også bidra til mindre plastsøppel, hvis man gjenbruker. De mest solide plastposene holder til å brukes flere ganger.<br />
<br />
Det er også mulig å ha med bærenett i butikken. Ganske store nett til hele handelen, men også små til å samle frukt og grønnsaker som selges løst.<br />
<br />
Som forbruker kanskje man også kan henvende seg til vareprodusenter man ser pakker gjenstander inn i både ett og to lag plast, og be dem utvikle andre alternativer for å bevare varene hele og fine på veien fra produksjon til forbruker?<br />
Forleden dag kom jeg over denne gladnyheten; to norske studenter har utviklet spiselig emballasje laget av tang! <a href="https://www.nrk.no/kultur/vinnere-av-dogas-hedersmerke-for-design-og-arkitektur-2020-1.14869384">https://www.nrk.no/kultur/vinnere-av-dogas-hedersmerke-for-design-og-arkitektur-2020-1.14869384</a><br />
<br />
Hvordan er det med deg; lar du deg uroe av klimaendringene, og har du tenkt over om det er noe du kan gjøre for å bidra med for å bedre situasjonen?<br />
<br />Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-24742448818070979072020-01-04T16:56:00.000+01:002020-01-04T16:56:13.275+01:00Nytt år - nye muligheter<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieZRLuQQTreKC50kVW-RYaV9RlK4uu6gHOfpJwsGKwAxHV91uW5FnJ_zSxVF0E1wuGR8_zVwALwCnfDsjkEujbwz5VLfTpb3ghkk7Yyycmi2D93qL33g9dQ2-KNEqJMiPgdDaBAKDCfj4f/s1600/IMG_6567+%25282%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1531" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieZRLuQQTreKC50kVW-RYaV9RlK4uu6gHOfpJwsGKwAxHV91uW5FnJ_zSxVF0E1wuGR8_zVwALwCnfDsjkEujbwz5VLfTpb3ghkk7Yyycmi2D93qL33g9dQ2-KNEqJMiPgdDaBAKDCfj4f/s320/IMG_6567+%25282%2529.JPG" width="306" /></a></div>
Jeg pleier ikke å ha nyttårsforsetter, men jeg er absolutt ikke motstander av at man iblant tar et stopp i bakken, gjør opp status for livet slik det står nå, og ser om det kanskje kan være noe å endre. Er det mulig å få det bedre med seg selv og menneskene man omgis av; familie, venner, kolleger? I så fall kan det aldri bli feil å gjøre noen grep. Men grep kan man gjøre hele året, man trenger ikke vente til 1. januar! ;-)<br /><br />En viktig sak som stadig flere blir opptatt av, er miljøvern. Alle kan gjøre LITT. Kanskje kan du la bilen stå en og annen gang, heller gå, sykle eller bruke kollektivtransport? Kanskje kan du gjøre noe for å minske plastbruken? Og det er sikkert mulig å kaste mindre mat?<br /><br />2019 ble ikke noe skriveår av de store for min del. Jeg fikk endelig publisert novellesamlingen <b>Noen ganger holder det</b> som ebok, og det er jeg fornøyd med. Men utover det har jeg vært veldig lite aktiv på skrivefronten, og jeg håper at jeg for året som kommer skal klare å fokusere på ett skriveprosjekt. For jeg tror det er utfordringen min og det som holder meg vekk fra tekstproduksjon, at jeg hopper som en forvirret frosk fra det ene prosjektet til det andre. Alle prosjektene mine er kjempeinteressante, men jeg kan jo ikke jobbe med mange prosjekt samtidig, det blir bare kaos.<br /><br />Derimot synes jeg at 2019 var et meget godt leseår! Jeg hadde mange fine leseopplevelser i året som gikk; kjente stor appetitt på bøker og fant heldigvis mange som fenget. Noe som jo bare bidrar til enda større appetitt! Så det kan jo også være noe som har holdt meg vekk fra tastaturet, at jeg har lest i stedet for å skrive...<br /><br />Løping har vært en stor interesse for meg i mange år, men for drøye to måneder siden kunne jeg plutselig ikke løpe. Det er noe med bekkenet. Jeg vet ikke om det blir kronisk, eller om jeg kan bli bra igjen. Slik status er nå, kan jeg gå turer på ca 5 km, men da begynner jeg å bli sliten. Beina blir støle og tunge, og det kjennes ustøtt og ubehagelig å fortsette. Jeg har blitt gradvis litt og litt bedre, så det er bare å holde motet oppe, fortsette å gjøre øvelser jeg har fått foreskrevet, og mosjonere det jeg klarer.<br />Nå har jeg også oppdaget hvor mye tid jeg faktisk har brukt på å trene! Dette er jo i teorien frigitt tid som jeg kanskje kan bruke på skriving?<br /><br />Jeg håper skriveåret ditt har vært bra, og at du ser lyst på å fortsette i 2020. Det er ikke mange som kan leve av å være forfatter i landet vårt, men om vi ikke kan leve av det, kan det jo være en givende hobby.<br /><br />Godt nytt skriveår!<br />Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-11222645505926374702019-10-21T17:45:00.003+02:002019-10-21T17:47:41.633+02:00SELVPUBLISERING<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_qbzXOD2p7yUBqvJwumLBHbqSjjXJup_CaVC-YSQod_QtdV63zJJ-cLWznuK-cXDlCk12Mo-Yqfr5mv888Fmad06k8LxWc1nQmT1IyzUEhzX_sgXZwaljpWzPrEgOtsyOwFr6ZOFqh89D/s1600/trekronekomp.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="476" data-original-width="364" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_qbzXOD2p7yUBqvJwumLBHbqSjjXJup_CaVC-YSQod_QtdV63zJJ-cLWznuK-cXDlCk12Mo-Yqfr5mv888Fmad06k8LxWc1nQmT1IyzUEhzX_sgXZwaljpWzPrEgOtsyOwFr6ZOFqh89D/s320/trekronekomp.JPG" width="243" /></a>I <a href="https://www.aftenposten.no/kultur/i/WbWq5k/krimforfatter-eirik-husby-saether-mener-han-ikke-trenger-forlag-alt-fra-redigering-til-spraakvask-kan-gjoeres-selv" target="_blank">Aftenposten kunne jeg nylig lese om krimforfatter Eirik Husby Sæther</a> som mener han ikke trenger noe forlag for å gi ut bøkene han skriver. Han vil heller gjøre det selv. Han hevder at forlagene ikke er så viktige for god redigering, språkvask og korrektur som de hevder; dette er oppgaver han fint kan ta hånd om selv.<br />
Jeg forstår det som at noen innen forlagsbransjen har sagt til ham at de mener kvaliteten på selvpubliserte verk blir dårligere enn det forlagene utgir, noe han imøtegår.<br />
Jeg har personlig aldri hørt noen fra forlagsbransjen si akkurat dette med kvalitet hos selvpubliserende rett ut, men det virker som det er en stilltiende enighet om at alle som selvpubliserer, gjør det fordi det de skriver ikke er bra nok, og følgelig ikke får kontrakt med noe forlag. Dette kan sikkert stemme for mange, men det kan også hende at forlagene ikke forstår seg på all slags litteratur, selv om de burde gjøre det.<br />
<br />
Jeg har selv skrevet i et tidligere innlegg på bloggen at jeg ikke vil anbefale selvpublisering for en debutant. Mine første bøker ble gitt ut på Publica bokforlag. Riktignok garanterer de seg mot tap ved at forfatteren må selge en viss andel eksemplarer før boka gis ut, og kvalitetsvurderingen de sier de tar før kontrakt inngås, er ikke veldig streng. Men likevel kan ikke Publica regnes som et rent selvpubliseringsforlag. Verket blir redigert, språkvasket og korrekturlest i samarbeid med forfatteren. Og jeg opplevde det som en grundig prosess, der jeg lærte mye. Jeg forsto også at det er mye man som forfatter kan se seg blind på, uansett hvor språkmektig eller belest man er. Et øvd øye som kommer utenfra og leser med kritisk sans, vil normalt heve teksten.<br />
Nå har jo også Sæther gitt ut bøker før i samarbeid med forlag, så han har nok lært seg det som trengs for å sikre god kvalitet på sluttproduktet.<br />
<br />
Tilbake til artikkelen: Det står også at selvpublisering blir stadig mer vanlig. Kolofon, som er Norges største selvpubliseringsforlag, har gitt ut mellom 150 og 200 titler i året de siste fem årene.<br />
<br />
Sæthers motivasjon for å selvpublisere, i tillegg til at han får bestemme selv hvordan boka skal bli, synes å være det økonomiske. Hans selvpubliserte roman Kriminell er blitt innkjøpt av kulturrådets innkjøpsordning. Fordi han publiserer selv uten et (fordyrende) forlag som mellomledd, får han hele 235.000 for jobben. Om forlaget hadde meldt ham opp til innkjøpsordningen, ville han bare sittet igjen med 83.000 - resten ville forlaget tatt. Selvfølgelig er det utgifter forbundet med å utgi bøker; trykkeriet og distributører skal ha sitt, språkvaskere og korrekturlesere likeså. Men de to siste leddene her tar altså Sæther hånd om selv, forstår jeg ham rett.<br />
<br />
Sæther er jo i en heldig posisjon at han faktisk kan velge; jeg vil anta at de aller fleste forfattere som selvpubliserer gjør det fordi de ikke har noe annet valg. Ingen forlag vil inngå kontrakt med dem, rett og slett fordi forlagene ikke anser forfatternavnet eller produktet som salgbart.<br />
<br />
Personlig er jeg usikker på hvor god butikk det er å gi ut bøker selv. Forlagene er normalt gode på markedsføring og salg, noe det ikke er gitt at alle forfattere er. Det krever tid, innsats og andre ressurser også, som annonsering og annen promotering. Ressurser som en selvpubliserende ofte ikke har.<br />
<br />
Og noen forlag sitter med bukta og begge endene innen bokhandel - det er således ikke enkelt for en ukjent forfatter utgitt på et lite filleforlag å bli tatt inn i de store bokhandelkjedenes sortiment. Men eierforlagenes egne produkt kjøres inn i hauger og lass.<br />
<br />
Nei, jeg har ikke noe særlig tro på lønnsomheten i selvpublisering. Men jeg ønsker selvfølgelig Sæther og alle andre som våger å satse på selvpublisering, lykke til!<br />
<br />Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-60306336329850390742019-09-27T16:28:00.001+02:002019-09-27T16:28:06.887+02:00TRÆR<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjfRKJ3ToUbfi7yHlpYoS9kT5yiKF9osoMpsTJ_6YjHnDdSQYhFEzNBy-Qw1z_Ymw47DntiyrXbNqol9FzKL4EvUNUOTrsqh4QmZsGJ8QPtuMIQJMYQBgNt3NMNO3jMgWE7vq4VdH7QvZ-/s1600/vintertreilyskomp.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="448" data-original-width="325" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjfRKJ3ToUbfi7yHlpYoS9kT5yiKF9osoMpsTJ_6YjHnDdSQYhFEzNBy-Qw1z_Ymw47DntiyrXbNqol9FzKL4EvUNUOTrsqh4QmZsGJ8QPtuMIQJMYQBgNt3NMNO3jMgWE7vq4VdH7QvZ-/s320/vintertreilyskomp.JPG" width="232" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Treet som sola skinner på,<br />finnes ikke lenger.<br />En høy osp som ble fargerik hver høst.<br />Om sommeren hørtes vinden godt i<br />bladene dens, som lett "klapring".<br />(Du kjenner sikkert uttrykket "skjelve som<br />et ospeløv")</td></tr>
</tbody></table>
Jeg synes trær er vakre. De er som skulpturer, og ingen er helt like. Nå om høsten er løvtrærne fargesprakende, om vinteren er de også veldig pene, med de bare kronene og greinene som strekker seg som armer mot himmelen. Rim og snø framhever eller forskjønner.<br />
<br />
Dessverre virker det som mange synes løvtrær er brysomme. Jeg kan til en viss grad forstå at man vil fjerne de som tetter til utsikten, men jeg sørger likevel når de vakre trærne i nabolaget blir borte. Alle årene de har levd, all tiden det har tatt for å oppnå høyden og størrelsen de har, så legges de i bakken på bare noen minutter.<br />
Som det heter i ordtaket: <i>Skogen er snart rudd; han er ikkje snart oppatt runnen</i>.<br />
<br />Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-20409607868532144612019-06-26T18:35:00.000+02:002019-06-26T18:35:43.996+02:00IPP- ikke på plass<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfd6eh72i2cobN5WpaoPfwjcCYDl51cqB-0UDsoP-YChcrBmrlnDUXTp7QMR9h7XkBak45s-JJZ3SJSCP_v9xHx7IGBRFV3vViJsI8x9CmHOWmDbe_ZAUnPtkFpv54urzT8Qwjsx1SNnf6/s1600/duggvaateblomsterkomp.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="336" data-original-width="338" height="318" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfd6eh72i2cobN5WpaoPfwjcCYDl51cqB-0UDsoP-YChcrBmrlnDUXTp7QMR9h7XkBak45s-JJZ3SJSCP_v9xHx7IGBRFV3vViJsI8x9CmHOWmDbe_ZAUnPtkFpv54urzT8Qwjsx1SNnf6/s320/duggvaateblomsterkomp.JPG" width="320" /></a></div>
Dagene går, og ukene, månedene - de bare svisjer forbi. Her på bloggen har jeg ikke skrevet noe siden april, og det har heller ikke skjedd en døyt på skrivefronten siden siste innlegg.<br />
<br />
Jeg tror jeg må skylde på at jeg ikke er helt på plass, derfor overskriften på dagens innlegg. <br />
IPP er en forkortelse vi bruker på biblioteket når katalogen sier at en bestemt bok skal stå på hylla, men vi ikke finner den der den skulle stått. Da endrer vi status på boka, fra "på hylla" til "IPP" - kanskje dukker den opp igjen, kanskje er den tapt, tiden får vise.<br />
(Hvis kunden virkelig ønsker eller trenger boka NÅ, bestiller vi den selvfølgelig fra et annet bibliotek.)<br />
<br />
Som forfatter er jeg IPP om dagen. Jeg vil heller bruke fritida på å lese, trene, skravle med venner, være med familien, se TV eller bare sitte og glo ut i lufta og høre gresset gro. Tiden får vise om forfatteren i meg kan dukke opp igjen, eller om hun er tapt for alltid.<br />
Hm. Dette hørtes da veldig dramatisk ut. Men akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke orker å ha noe press. Jeg vil være fri og bare kunne slappe av når jeg ikke er på jobb. Og når skrivingen akkurat nå går tungt, slik at det kjennes litt for mye som arbeid, ikke er særlig lystbetont rett og slett, da får vi bare se hvordan det går. Eller ikke går.<br />
<br />
Det er i år ti år siden jeg debuterte som forfatter. Siden har jeg gitt ut sju bøker, og jeg har skrevet enda mer enn det jeg har gitt ut. Skrivingen har gitt meg glede, den har utviklet meg som menneske, jeg ville ikke vært foruten alle disse timene ved tastaturet. Men drømmen jeg hadde, troen jeg hadde på at jeg skulle få det til - nei, jeg tror nok dessverre jeg mistet noe av pågangsmotet på veien.<br />
<br />
Men. Kanskje jeg ser annerledes på det hele etter ferien ;-)<br />
<br />
God sommer!Randi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com4