Positivisme og humor

Jeg ser på humor som et viktig hjelpemiddel til å holde ut når man har en tung dag. For tunge dager har alle, enten man vil eller ikke, og enten man vil innrømme det eller ikke. Det er ingens liv som består kun av solskinnsdager. Det nekter i alle fall jeg å tro!
Noen ganger går det tungt. Noen ganger er det oppoverbakke, motvind og andre motarbeidende krefter som preger hverdagen. Kanskje er det umulig å le når man ligger helt nede, men OM man kan finne noe å muntre seg med, så vil det ofte gjøre tilværelsen lettere.
Positiv tankegang tror jeg til en viss grad kan øves opp. Da jeg var liten leste jeg om Pollyanna. Hun er en litterær karakter skapt av Eleanor H. Porter. Pollyanna hadde sine utfordringer, men hun valgte å ha en positiv tilnærming til alt som skjedde. Hun kalte det «Være-glad-leken». Jeg husker jeg likte måten hun taklet tilværelsen på.
Men en god ting kan også overdrives. Det kan være situasjoner hvor det å prøve å finne noe å være glad for, bare blir dumt. Enkelte ganger må det være lov å sette seg ned og grine en stund. Eller rive sund noe, hvis man føler at det er en bedre måte å få ut frustrasjonen på.

Nå er Norge (og hele verden) satt i en alvorlig situasjon som preger hverdagen til hver enkelt.
Tenker vi som Pollyanna, kan vi trekke fram tanker som: Vi er heldige vi som bor i Norge, som har et velfungerende helsevesen, og ei statskasse som ikke var bunnskrapt da koronaviruset gjorde at drastiske tiltak var påkrevd.
Og det finnes lyspunkt hvis du kikker deg rundt. Ikke alle elever sliter i hjemmeskole, for eksempel. Enkelte kan ha bedre konsentrasjon og læringsmiljø når de får jobbe i ro hjemme med oppgaver, har støtte fra lærere og kanskje foreldre når de trenger det. Kanskje opplever de nå at de blir sett ordentlig for første gang når læreren ringer og gir individuell oppfølging. I klassehverdagen opplevde de kanskje alltid å stille sist, fordi det var andre elever som var flinkere til å få oppmerksomhet?
Det meldes også om ensomme som i disse dager kjenner seg mindre ensomme, fordi det å sitte hjemme alene er noe «alle» gjør og man kjenner et fellesskap gjennom felles opplevelse av alenesitting.
Mange har oppdaget teknologiens muligheter for å møtes på nettet, og har omsider lært å bruke verktøyet som lenge har vært tilgjengelige. Etter at denne koronaunntakstilstanden er over, kanskje hjemmekontor, nettmøter og videokonferanser blir vanligere i folks arbeidshverdag?
Kriser og vanskeligheter gjør at kreativiteten blomstrer. Går det ikke med plan A, så kanskje vi greier å finne en plan B. Overraskende ofte finnes det flere mulige løsninger, og nå graver vi dem fram.

Noen nøyer seg ikke med bare å være positive, men finner til og med ting å le av i denne merkelige tiden. Man kan leke med ord. Ordene korona og karantene kan lekes med. Koronasveis; det har ikke vært mulig å gå til frisør på mange uker, og etterveksten er nå godt synlig på mange. Noen synes det er morsomt å tenke på at nå blir det avslørt hvilken hårfarge folk egentlig har. Overraskende mange blonde og mørkhårede viser seg egentlig å være ganske grå.
Korona/karantene-kroppen; mange blir sultne på hjemmekontoret, og trening har det kanskje blitt lite av med alle treningssentre stengt.

På sosiale medier deles videosnutter og bilder som får oss til å le av selvgode presidenter, statsråders ville hårsveiser (gjett hvem jeg tenker på). Mange irriterte seg over folks hamstring av doruller, mens andre mer undret seg og nærmet seg fenomenet med nysgjerrighet og humor. Hva skulle folk med alle dorullene? Hva kreative folk har forestilt seg har blitt vist i form av morsomme bilder og filmer – vi ser hva dorullene kan brukes til: triksing eller andre treningsformer med doruller, pokerspill med doruller som innsats, innredning av huset med doruller.

Nå begynner vi å åpne opp. Barnehagene startet igjen forrige uke, og i morgen starter småskolen. I forrige uke kunne vi gå til behandlere igjen, som fysioterapeuter og kiropraktorer. I morgen blir det også mulig å gå til frisøren, og kor og korps kan møtes til øving, så sant de ikke er flere enn 30 stykker og holder anbefalt avstand til hverandre.
Det alle er spente på nå, er om det kan føre til mer smittespredning når det åpnes for disse typene aktivitet som gjør at mennesker kommer sammen i større grad enn de har gjort den siste tiden.

Det beste og det verste

Tre uker med unntakstilstand har vi i Norge nå lagt bak oss. Mange snakker om hvor gode vi er på dugnad, og roser oss selv med at nå viser vi det beste i oss, alle sammen. Hurra for oss!

Men for å helle litt malurt i begeret:
Ganske mye av det som skjer og som kommenteres på sosiale og andre medier får meg til å tenke at mange også viser sine verste sider i disse dager. Det er mye sutring og klaging, og strenge, nærmest hodeløse irettesettelser av andre. For noen vet selvsagt alle regler på rams, er egenoppnevnte smitteverneksperter og vet best hvordan vi skal oppføre oss i disse merkverdige tider. Og disse noen informerer og irettesetter andre på ganske ukoselige og bryske måter.

Helt i starten hørte vi om folk som bevisst spredte redsel ved å gå og hoste rett i ansiktet på mennesker som tilfeldigvis var på reise med samme tog som dem. Det var ikke bra, og det var på sin plass å få satt en rask stopper for slikt.
Men senere hørte vi om folk som klager over joggere som puster og peser og kanskje snyter seg eller spytter på stien.
Folk som klager over at de ikke får reise på hytta i påska.
Folk som klager over folk som klager over at de ikke får reise på hytta.
Folk som klager over at andre går tur to og to tett sammen og skravler høyt.
Lista her er ikke utfyllende.

Noe av klagingen og irritasjonen skriver seg nok fra at vi i bunn og grunn er redde. Og vi synes folk oppfører seg uforsvarlig, og når vi mener de bryter regler, bjeffer vi til dem.

Hver og en får gå litt i seg selv, tenker jeg. Det er en del av det å være menneske og del av et fellesskap at man tar hensyn, ikke bare tenker på seg selv (og sin familie), men tenker over hva man gjør og sier, passer på at man ikke sjenerer eller ødelegger for andre.
Hvis du opplever at noen gjør ting som ikke er bra, så er det selvfølgelig flott at du sier ifra, men jeg tror det har større virkning hvis du sier ifra i en behersket, nøytral tone i stedet for å skjelle og smelle, eller skrive sinte innlegg i avisa.

Nå går vi snart inn i påska, og i år blir det nok hjemmepåske på det fleste av oss.
Kanskje kan vi håpe på at ting går litt mer over i normal gjenge etter påske?

Jeg håper du kan slappe av og hygge deg i påska. At du har nok lesestoff, kryssord og hva du ellers liker å pusle med. God påske!

Hva har du i bokhylla?

Da har det gått to uker siden Norge stengte ned. Bibliotekene stengte også, bare noen få har gitt tilbud om utlevering av materiale; kall det gjerne take-away-bibliotek. Bokhandlene på nett får visst mange bestillinger i denne korona-tiden, for folk trenger bøker. Noen holder på med studier, da sier det seg selv at de trenger bøkene. Mens andre er kroniske bokormer og bare må ha ei, eller gjerne flere bøker de kan la seg oppsluke av.

Jeg er så heldig at jeg jobber på bibliotek, så jeg har hatt den frynsegoden at jeg kunne ta med en hel del hjem derfra.
Men jeg har også mye i hyllene her hjemme! Og det har kanskje du også? For min del er det nå kanskje tid for endelig å lese den tykke biografien om Ernest Shackleton, skrevet at Roland Huntford, som jeg kjøpte på et antikvariat for en del år siden, men som bare har blitt liggende fordi jeg hele tiden har nye bøker fra biblioteket som går foran; de har jo begrenset lånetid.
Eller kanskje det er tid for å lese noe om igjen? Beatles av Lars Saabye Christensen har jeg allerede lest to eller tre ganger, men det hadde vært hyggelig med et gjensyn. Eller hva med Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset? Jeg var så ung da jeg leste den. Den gjorde inntrykk da, men ville sikkert gjøre et helt annet inntrykk nå som jeg er voksen.

Hvordan er det med deg? Har du gravd fram noen godbiter fra eget lager i disse dager?
Å lese er noe jeg alltid gjør mye av. Nå som livet er så annerledes for oss alle, og mange er urolige til sinns, så er det godt med ei bok som virkelig engasjerer. Da glemmer man seg selv og det som plager, kan leve seg inn i andres skjebner, rett og slett drømme seg vekk en stund.
Lesing vil jeg anbefale uansett, men spesielt nå.

Medisin mot uro

Nå har det gått en drøy uke siden Norge stengte ned. Veldig mange kjenner usikkerheten prege livet akkurat nå, og usikkerheten gjør oss urolige. Vi trenger tålmodighet, og vi trenger håp og tro.
Jeg regner meg selv som en tålmodig person. Det kan være noe ved personligheten min, men jeg har også måtte lære meg tålmodighet, eller jeg kan si at jeg har fått anledning til å trene tålmodigheten min.
Det gis situasjoner og perioder i alles liv, tror jeg, da man er nødt til å ta en dag om gangen, en time av gangen, et minutt av gangen. Det er best å ikke tenke så mye på i morgen eller i går; ikke tenk på neste uke eller neste måned, men vær til stede i nået og gjør det beste ut av akkurat det øyeblikket du er i nå.

Det er naturlig å kjenne uro for situasjonen vi er i. Ingen vet hvordan korona-viruset vil spre seg, eller hvor lang tid det vil ta før vi kan vende tilbake til en noenlunde normal hverdag igjen. Bedrifter vil gå konkurs, mennesker vil miste jobben. Friheten vi er vant til å ha, til å kjøpe hva vi vil, reise hvor vi vil, kan vi komme til å miste. Men vi er med på denne stengingen av samfunnet i håp om å redde menneskeliv.

Jeg leste en oppfordring et sted om å skrive dagbok fra denne tiden vi nå er inne i, siden den er - som jeg nevnte i forrige innlegg - historisk.

Å skrive kan være å samle tankene. Å skrive kan være å sortere, skape orden i kaos. Å skrive kan være å trene tålmodigheten sin, finne roen. Å skrive - som å lese - kan gi adspredelse og trøst.

HISTORISK

Norge er nå i en situasjon som er historisk. For å hindre spredning av korona-viruset er skoler og barnehager stengt, kun helsepersonell som må på jobb får oppholdstilbud til sine barn. Virksomheter som samler mennesker i mengder er stengt; kulturinstitusjoner som bibliotek og museer, kulturhus, kinoer, i tillegg til treningssenter, badeanlegg og restauranter. Alle som bor i Norge er nå berørt på en eller annen måte. Om ikke på annen måte, så i alle fall når du går på butikken og finner hyllene med doruller, hermetikk og mel rensket tomme av hamstrende. Du merker nå at Norge befinner seg i en unntakstilstand.
Folk som kommer tilbake fra utenlandsreise settes i karantene i 14 dager. Det er ønskelig at vi reiser minst mulig nå, og i alle fall ikke til utlandet.
Mange har tenkt at "Nå passer det fin å reise på hytta, der er det skiføre og fint å være!", men kommunene med mange hytter vil ikke ha store mengder folk dit. Ikke nå. Så vi gjør best i å holde oss hjemme. Og er vi ute blant folk fordi vi må, så skal vi holde minst en meter avstand til andre. Om vi må hoste, skal vi helst gjøre det i et papirlommetørkle som vi hiver etterpå. Har vi ikke det for hånden, skal vi hoste inn i albukroken. Og det er viktig å vaske hendene sine.
Har du eldre slektninger eller venner med kroniske plager,  skal du ikke avlegge dem et besøk akkurat nå, da korona-viruset kan være svært farlig for dem om de skulle bli smittet.

Man merker at folk er urolige. Folk hører hva myndigheten sier, men de følger ikke nødvendigvis rådene som blir gitt. Vi er informert om at det vil være nok mat til alle, så sant folk unnlater å hamstre. Det som skjer, er at enkelte ikke stoler på dette, men hamstrer store mengder hermetikk og tørrvarer for å sikre seg. Det kan hende de tenker at de skal handle inn for en lang periode, slik at de slipper å oppsøke butikken der det jo er ganske mange mennesker samlet nå om dagen, men jeg tror ikke det er det som ligger bak. Det er en form for panikk som griper om seg. Er du i butikken og ser hvordan folk fyller handlevognene, så er det jo fort gjort å tenke at "Hm. Her blir jo hyllene tømt for både det ene og det andre, slik folk handler. Sikkert lurt at jeg også tar med litt ekstra!"
Jeg ser at enkelte butikker har innført begrensninger, kun tre av samme vare per kunde.
Kanskje de også burde innføre begrensning på hvor mange samtidig kunder de slipper inn i butikken? Det kan bli ganske tett mellom reolene enkelte tider av dagen. Da jeg var innom butikken torsdag ettermiddag etter jobb, var det veldig fullt der jeg pleier å handle. Jeg så at folk fylte handlevognene like mye som de gjør før påske, da butikkene skal holde stengt et par dager og folk skal ha familieselskap hver dag i påska. Så ja, folk hamstrer. Enda det er frarådet av hensyn til fellesskapet.

Mange blir engstelige i denne unntakstilstanden. At så strenge tiltak settes i kraft gjør at vi forstår at det er alvor. Og leser man løssalgsaviser eller følger nyhetskanaler er det ikke måte på hvor mye dystert stoff som presenteres. Personer som sliter psykisk i utgangspunktet, kan komme til å få det veldig tøft i denne tida. Jeg håper de skjermer seg selv fra de mest høyrøstede dommedagsvarslene, og heller innhenter nøktern informasjon fra Folkehelseinstituttets hjemmeside, eventuelt følger med på nyhetssendingen på NRK, men det holder sikkert med én oppdatering per dag, hvis man kjenner at man blir engstelig av det man leser og hører.

Disse historiske dagene er en historie vi kunne vært foruten. Men det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg håper vi klarer å stå sammen gjennom prøvelsene, vise solidaritet og medmenneskelighet, og komme styrket ut på den andre siden. Og forhåpentligvis med færrest mulig syke og døde av korona-virus.