søndag 4. september 2022

Lang bloggpause

Dette er et gammelt bilde; hekken har ikke fått
høstfarger enda, men de kommer nok snart!
Dere som av og til er innom bloggene mine har kanskje ikke lagt merke til det engang, men fra en dag i mai og til en dag tidlig i august (tror jeg det var) stengte jeg bloggene mine, slik at ingen andre enn jeg kunne se dem. Jeg følte behov for en pause. Å blogge hadde til da gitt mye glede og vært en driver, særlig for å få ned noe fornuftig om leseopplevelsene mine. Men i vår kjente jeg at jeg var litt sliten og lei, og ville tenke over om blogging var noe jeg skulle fortsette med.
Jeg har kommet til at jeg vil fortsette. Selv om jeg ikke har så mange lesere, og det ikke er så mange kommentarer på det jeg legger ut, så betyr det mye for meg å ha denne slags "synligheten".
Jeg ble kanskje litt stressa over at det kan gå måneder mellom hver gang jeg skriver noe her på Interscribo, men har bestemt meg for at jeg skal slutte å la meg stresse for sånt. Jeg skriver når jeg har lyst.
På Pervoluto kommer jeg med nye innlegg jevnt og trutt, for jeg leser så mye og har stor nytte av å skrive om leseopplevelsene. Jeg forsøkte å skrive bare for min egen del mens jeg var usynlig på nettet, men da merket jeg at jeg formulerte meg halvhjertet og dårlig. Jeg skjerper meg, når jeg vet at noen kan komme til å lese det jeg legger ut.

Jeg holder alltid på med noe skrivearbeid, men jeg ser ikke for meg at jeg skal forsøke meg på flere romaner med det første. Jeg har noen påbegynte ideer, men det krever mye konsentrasjon å skrive store tekster og klare å holde seg inne i ideen til enhver tid. 22. august holdt jeg et bok-til-film-foredrag på biblioteket der jeg jobber, og jeg skal holde et i neste uke. Det er egentlig veldig fint å skrive kortere tekster, type foredrag, mens jeg er på jobb og har lønn for det. Skjønt jeg har brukt en del fritid på det også, for det kan være vanskelig å samle tankene på jobben - der er det mye som skjer hele tiden, og arbeidsoppgaver står i kø.

Nå banker høsten på døra. Da er det kanskje litt lettere å samle seg om lesing og skriving, eller hva synes du?

6 kommentarer:

  1. Hei, så fint å se at du er tilbake og at du valgte å fortsette å blogge! Man trenger litt pauser i blant, helt klart. Du forteller jo at du skriver i bloggpausene også, og det er jo helt supert! Stå på! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for veldig hyggelig kommentar, Gro Jeanette :-)

      Slett
  2. Hei! Leste bloggposten din for en god stund siden, men rakk ikke å kommentere. Så fint at du er tilbske, men enda finere at du har gjort deg opp noen tanker om bloggingen. Det kan fort bli et pes om man kjenner på dårlig samvittighet etc når det blir en pause, veldig mye kjekkere når det er greit med sånne pauser. Selv var jeg hyperaktiv før, men det siste året er det såvidt at jeg poster noe hver måned. Og egentlig er det helt greit. Mye av det vi gjør, inkludert blogging, henger jo i hop, det ville blitt veldig slitsomt om jeg skulle gjøre alt jeg liker å gjøre hele tiden.
    Del gjerne litt mer om litteraturprosjektene dine i jobben, har inntrykk av at du formidler tekster iblant, mm. Formidlingsprosessen er sikkert spennende og kanskje også litt inspirerende mtp egne tekster?
    Fin helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentar!
      Og tusen takk for innspill om hva jeg kan blogge om - det inspirerte meg faktisk, så det har jeg lyst til å lage innlegg om. Jeg har også lyst til å blogge om surdeig, da jeg opplever at det er noe som kan interessere. Når jeg forteller at jeg baker med surdeig, er det mange som har lyst til å prøve, men tror det er komplisert og at de omtrent må kurses først. Det er jo akkurat like enkelt som gjærbakst, kanskje enda enklere.
      Det var en tidligere kommentar fra deg som fikk meg til å innse at det ikke behøver være så firkantet hva jeg blogger om her. Det handler om å skrive, alltid skrive. På ett eller annet - holde instrumentet i gang med daglige øvelser.

      Slett
  3. Hei! Så interessant det du skriver om overskudd som kreves for synlighet, det er gjenkjenbart. Jeg havnet over bloggen din for lenge siden selv om jeg aldri har kommentert før, og oppdaget at jeg ikke kom inn på bloggen i perioden du skrev, trodde du hadde lagt den ned! Men nå fikk jeg et gledelig gjensyn! Heier på at du skriver når det kjennes rett for deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Anonym, og takk for hyggelig kommentar!
      Det var fint å høre at noen faktisk hadde merket at jeg tok pause fra bloggen! :-) Nå har jeg flere ting jeg har lyst til å skrive om, men det har vært litt mye som har skjedd på andre fronter. Uansett er det en veldig god følelse å kjenne skrivekløe igjen.

      Slett