Hvis det skal være noen vits i at jeg setter meg ned, må jeg vite at jeg kan holde på i noen timer til sammen, ellers blir det en slags stress for meg; da må jeg skynde meg å komme i modus, skynde meg å få ned tankene som flakser litt febrilsk omkring. Da blir det fort krampaktig og jeg får ikke den gode følelsen av å være lukket inne med tankene mine, og ha det rolig og behagelig der. Da blir det bare å kravle rundt og forsøke å fange et eller annet i farten. Jeg blir sjelden fornøyd med resultatet av slike hesbles-økter.
Så var det dette luksusproblemet, da. Jeg har så mange ideer, så mange ulike prosjekt jeg kan ta tak i. Som jeg var inne på i en bloggpost for en stund siden, har jeg en ide som jeg ser kanskje kan bli et av mine hovedverk. Eller selve hovedverket - det beste, både på innhold og form, som jeg noen sinne kommer til å lage. Jeg har liksom gått og spart på denne ideen, ventet med å gi meg i kast med den til forholdene var optimale. Men nå tenker jeg at jeg kommer ikke til å få optimale skriveforhold på veldig lenge. Kanskje aldri. Så hvorfor vente? Jeg har trent såpass mye nå - jeg har tross alt gitt ut seks romaner - at jeg har ferdigheter og kondisjon til å greie det jeg ønsker. Litt lav tidsressurs har jeg riktignok, men det er mange eksempler på at forfattere får til det utrolige med å være strukturerte og nytte hver ledige stund de får.
Jeg har så vidt begynt på dette slags hovedverket mitt. Og denne gangen velger jeg metoden jeg har brukt for de fleste av romanene mine. Jeg begynner å skrive på begynnelsen, og så skaper jeg historien mens jeg skriver. Jeg bruker en person som faktisk har levd, som romanens hovedperson. Jeg vet en del av hva hun opplevde i livet, og de grove trekkene skal med. Jeg har gjort litt research om henne, det finnes enda noen tråder jeg kunne utforsket; da ville jeg fått enda flere knagger å henge historien på. Men det kan også være en fordel å vite akkurat passe lite til at jeg får diktet mesteparten fritt, slik jeg liker.
Hei! Ja, luksusproblem kanskje, men likefullt er det vanskelig å håndtere mange ideer. Jeg synes det er til hjelp når noen av ideene selv presser på, for det er ofte et tegn om at du har noe å tilføre. Så, jeg støtter deg i å jobbe med det store prosjektet som egentlig skulle ha ventet litt. Jeg gjør en stor feil vedr alle ideene mine, jeg er ofte så bestemt på at jeg ikke skal røre de som ikke er i arbeid, så jeg dropper å notere når underbevisstheten jobber i vei uten å vente på klarsignal fra meg. Dermed mister jeg nok endel fasetter, men forhåpentligvis kommer noen av de innspillene opp til overflaten igjen når jeg før eller siden gir dem prioritet. Lykke til med stort skriveprosjekt, det høres spennende ut! :)
SvarSlettHei og takk for kommentaren!
SvarSlettJeg har samme erfaring som deg; det er viktig å notere ned ideene når de kommer, for de er så flyktige - ganske snart har de flagret videre hvis du ikke har fanget dem. Men det kan jo bli veldig ustrukturert jobbing hvis man hele tiden skal følge innfallene man får... Man må prøve å få til litt av begge deler - både følge innfall, men også holde fokus på hovedoppgaven man har gitt seg selv.
Hei! Ja, det er flott med mange ideer, men fint når man greier å strukturere dem litt og finne ut hva man egentlig har lyst til å satse på. Imidlertid kan det hende at to prosjekter er helt ulike, og at det derfor går an å jobbe litt med begge, uten at det går i surr.
SvarSlettHelt enig i at det er lurt å notere underveis, også når det gjelder helt andre ideer enn dem man driver med her og nå. Kanskje får du en kjempeide' som du bare MÅ følge, som er for god til å bare la passere. Da er det greit å notere litt, til man har tid og ro til å dykke dypere i prosjektet. Lykke til! Ser frem til å høre mer om dette :-)
Hei og takk for kommentar!
SlettPå samme måte som jeg ofte holder på å lese flere bøker om gangen, så kan jeg også skrive på flere ideer samtidig. Men jeg tenker kanskje det ikke er det aller mest effektive, tatt i betraktning metoden jeg oftest benytter. Hvis jeg er veldig oppslukt og inne i en ide/har flyten, så er det nok best for meg å holde meg til ett prosjekt om gangen.