lørdag 25. januar 2020

Alle kan gjøre litt

Gjenbruksnett til frukt og grønnsaker.
Smart! :)
Heller ikke nå har jeg noe særlig av skriving å skrive om, så jeg tar heller opp et tema som opptar stadig flere, nemlig klima. Som jeg har skrevet før, hadde jeg i utgangspunktet tenkt å ikke poste artikler om annet enn skriving på denne bloggen, men da jeg først prøvde meg på et annet tema ble det tatt ganske bra imot. Og temaet klima kan jeg for så vidt knytte opp mot et skriveprosjekt jeg har, selv om det foreløpig bare er på tankestadiet. ;-)

Det var engang jeg begynte å kna på en framtidsfabel eller dystopi. Der er jorden i ferd med å bukke under, og i denne fabelen går det så galt fordi menneskeheten aldri ble enige om hva miljøproblemene skyldtes (var de menneskeskapte eller tilfeldige svingninger?) eller hvordan de kunne repareres.

Det er vel etter hvert ganske stor enighet om at klimaendringene vi opplever i verden i dag, er menneskeskapte. Og hvis det ikke settes i verk drastiske tiltak, kan jorden, hele livsgrunnlaget for planter, dyr og mennesker gå tapt.

Jeg tror mange tenker at dette er skummelt, kanskje særlig de unge. Jeg husker selv da jeg vokste opp, at nyheter i aviser og TV kunne skremme. Den gangen var det den kalde krigen og redselen for at det skulle bryte ut atomkrig som var det skumleste.
Når det gjelder klimaendringene ønsker vel de fleste at problemet blir fikset, men man tenker kanskje at det er fint lite jeg, ett enkeltmenneske, kan gjøre. Så skyver man heller de ubehagelige tankene til side og lever som før.
Men hvis vi skal begynne et sted, må det vel være med oss selv? Og om det i utgangspunktet er bare litt vi kan gjøre, så er det vel uansett bedre enn ingenting?

Hvis du tenker etter er det kanskje noe du kan gjøre? Som for eksempel minske bruken av plast?
Jeg har lært at det finnes noe som heter bee wrap (på norsk: bivoksark) du kan bruke i stedet for plastfolie til å pakke inn mat med. Arkene er laget av bomull innsatt med bivoks, og er for gjenbruk; de kan rengjøres i kaldt vann og mild såpe, henges til tørk, og så kan de brukes på nytt. Behandler man arkene riktig, er det sagt at de holder ett år. De kan ikke brukes til kjøtt eller fisk, men du kan bruke de til matpakka, eller når du pakker inn ost, brød og hva du ellers pleier å bruke (engangs)plast på.
Bivoksarkene har også klebende effekt, litt god håndvarme er alt som skal til, så kan du forme dem til å ligge tett rundt gjenstanden du pakker inn.
Men apropos plast: Jeg husker at min bestemor pleide å vaske og tørke plast og bruke om igjen. Det kan også bidra til mindre plastsøppel, hvis man gjenbruker. De mest solide plastposene holder til å brukes flere ganger.

Det er også mulig å ha med bærenett i butikken. Ganske store nett til hele handelen, men også små til å samle frukt og grønnsaker som selges løst.

Som forbruker kanskje man også kan henvende seg til vareprodusenter man ser pakker gjenstander inn i både ett og to lag plast, og be dem utvikle andre alternativer for å bevare varene hele og fine på veien fra produksjon til forbruker?
Forleden dag kom jeg over denne gladnyheten; to norske studenter har utviklet spiselig emballasje laget av tang! https://www.nrk.no/kultur/vinnere-av-dogas-hedersmerke-for-design-og-arkitektur-2020-1.14869384

Hvordan er det med deg; lar du deg uroe av klimaendringene, og har du tenkt over om det er noe du kan gjøre for å bidra med for å bedre situasjonen?

2 kommentarer:

  1. Hei! Ja, dette er et tema som opptar mange. Jeg tenker vel først og fremst at det aldri kommer til å bli løst fordi - som du antyder, menneskeheten er mer opptatt av å være uenige om årsaken enn å diskutere en løsning.

    Den eneste løsningen som kan ha effekt, som jeg ser det, er at vi forbruker mindre. Jeg ser jo nå på femte året hvor lite forbruk man faktisk kan greie seg helt fint med. Men - Vestens økonomiske modeller er basert på at vi skal forbruke stadig mer, alt måles i vekst, og en kurve som peker nedover er for mange det samme som tilbakegang. Flere i arbeid gir økt produksjon som igjen gir økt etterspørsel og forbruk. En evig karusell som i alle fall ikke tjener miljøet.

    Suksess defineres som vekst - nesten aldri reduksjon. Jeg tenker at et virkelig stort problem er at politikere og andre samfunnstopper er altfor redde for å ta upopulære avgjørelser og dermed miste velgere. Makt trumfer bærekraft. Så kanskje enkeltpersonens viktigste bidrag vil være å overbevise politikerne om at vi faktisk ønsker oss en nedjustert levestandard? Vi trenger ikke å gå tilbake til middelalderen, men en nasjonal (eller global) plan for å begrense oss en anelse... Er det for eksempel et framskritt om alle biler blir elektrifiserte, eller ville det vært et enda bedre grep om hver husstand har færre biler og vi kjører mindre? Sistnevnte diskuteres nesten aldri. Det er ikke bare bruk som forurenser, produksjon + distribusjon + destruksjon setter i mange tilfeller et enda større negativt avtrykk. Samme med vindkraft - hvorfor er det ingen som slår et slag for redusert energiforbruk?

    For min del bruker jeg svært lite engangs. Emballasje fra butikken kommer man dessverre ikke utenom, men jeg bruker nesten aldri plast for å pakke inn noe én gang. Hjemmebakt brød legger jeg i plastposer, men de posene bruker jeg om igjen "forever". De blir jo aldri ødelagte, og hvis en pose kun brukes til brød trenger den heller ikke å vaskes mellom hver gang.

    Kunne fortsatt i det uendelig, dette er et tema hvor det er vanskelig å sette strek ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Hr Kreatur! Takk for lang, tankevekkende og interessant kommentar. Forbruket må ned, ja. Det virker vanskelig å skulle få til at folk flest går ned i levestandard; de fleste vil nok ikke det. De fleste vil vel tvert imot - ha mer penger, reise oftere på ferie, investere i flere hytter osv.
      Å miste goder som fri tilgang til bil; og når man faktisk har så god råd, hvorfor skal man ikke unne seg alt man har lyst på!? Men jeg støtter deg selvfølgelig i det at vi bør gå i oss selv og tenke etter om det er mulig å greie seg med mindre. Jeg er vokst opp med sparsomhet og har det på sett og vis i blodet; da jeg var barn var ikke nordmenn flest så rike og vi levde deretter. Å kaste ting som ikke er helt sluttkjørt, byr meg imot. Men ting i dag er jo ikke laget for å vare; når det ryker ville det ha kostet mye mer å reparere (om det i det hele tatt var mulig) enn å kjøpe nytt.

      Kanskje du skal skrive om dette Hr Kreatur. Om å overleve på et minimum og bidra til å redde verden? Det er i alle fall et tema i tiden...

      Slett