fredag 27. september 2019

TRÆR

Treet som sola skinner på,
finnes ikke lenger.
En høy osp som ble fargerik hver høst.
Om sommeren hørtes vinden godt i
bladene dens, som lett "klapring".
(Du kjenner sikkert uttrykket "skjelve som
et ospeløv")
Jeg synes trær er vakre. De er som skulpturer, og ingen er helt like. Nå om høsten er løvtrærne fargesprakende, om vinteren er de også veldig pene, med de bare kronene og greinene som strekker seg som armer mot himmelen. Rim og snø framhever eller forskjønner.

Dessverre virker det som mange synes løvtrær er brysomme. Jeg kan til en viss grad forstå at man vil fjerne de som tetter til utsikten, men jeg sørger likevel når de vakre trærne i nabolaget blir borte. Alle årene de har levd, all tiden det har tatt for å oppnå høyden og størrelsen de har, så legges de i bakken på bare noen minutter.
Som det heter i ordtaket: Skogen er snart rudd; han er ikkje snart oppatt runnen.

2 kommentarer:

  1. Hei! ja, enig i at trær er flotte! Jeg synes også det er trist når de felles med mindre de er syke og til fare for de som går forbi. Når jeg ser et tre ser jeg samtidig speilbildet under bakken, ser for meg at treet ruver like langt nedover som oppover, da blir det nesten enda mektigere og mer varig.
    Har mange trær rundt feriehuset, og burde nok rydde oftere for at de ikke skal overta hele tomta, men de eldste får selvsagt stå - noen av trærne husker jeg fra jeg var liten gutt. Kanskje husker de meg også ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentar :-)
      Det var en fin tanke, det med å se speilbildet av treet under bakken. Man kan også tenke seg røttene, hvordan de har gravd seg ned i jorda for å holde treet fast. Røtter kan også være ganske mektige.
      Jeg skjønner selvfølgelig at du - og andre - må rydde rundt eiendommer for at det ikke skal bli fullstendig gjengrodd, men et og annet tre pynter opp, lager romfølelse og stemning. Så godt å høre at de eldste får stå igjen :-)

      Slett