Da er vi allerede godt i gang med 2021. Det er ikke så stor aktivitet på denne bloggen for tida, men sist jeg skrev hadde jeg sendt et manus til et forlag. Da svaret kom etter en måneds tid, var det (selvfølgelig) nok et nei. Jeg sendte manuset sporenstreks til enda et forlag, og derfra venter jeg svar når som helst. Jeg regner med at det blir nei, og da har jeg enda et forlag jeg vil prøve det hos. Men deretter antar jeg at det er best bare å gi seg med det.
Jeg har en almanakk der det for hver uke står et slagord. For neste uke står følgende: «If it doesn't open... It's not your door.» På norsk har vi et som også antyder at det noen ganger kan være greit å gi opp: «Velg dine kamper med omhu».
Kan det være at jeg etter så mange år, så mange forsøk, skal endre tankesett? Jeg har tenkt at utholdenhet er bra. Å være sta, tro på meg selv, tro på at jeg kan og at jeg får det til - at det må føre fram til sist. Kan det være at jeg har tatt helt feil? Var dette noe jeg aldri burde forsøkt meg på? Burde jeg ha forstått at jeg - halvgammel kjerring fra bygda - ikke har noe å tilføre det litterære markedet? I stedet for å stå og klore på den låste døra, burde jeg ha gått videre og brukt kreativiteten min på noe helt annet?
Jeg tror det viktigste for meg er at jeg skriver, uansett hva som skjer. Jeg kommer alltid til å skrive på et eller annet. Det er ikke sikkert det er så viktig at noen leser hva jeg skriver.
Akkurat nå lever jeg bra med å skrive på bloggen, og skrive i forbindelse med jobben min. På jobb har jeg gleden av å formidle andres litterære verk, og det er oppleves som givende, for jeg merker at folk hører/leser og følger med. Hvis ingen vil ha romanene jeg skriver, så er det kanskje ikke så mye å bry seg om? Er det så farlig? Verden går neppe glipp av noe vesentlig.
Jeg kan glede meg over at andre har lykkes. Og glede meg over at andre lesere som er like interessert i litteratur som jeg, synes det er interessant å høre hvilke bøker jeg har lest, hva jeg synes om dem, hvorvidt jeg vil anbefale dem eller ei.
Kanskje jeg bare skal innse at folk er mer interessert i hva jeg leser, enn i hva jeg skriver?
Slik kan man tenke når et nytt år har begynt. Nytt år, nye tanker? Håper du som leser bloggen har hatt en fin og optimistisk start på det nye året.
Hei! Jeg synes i hvertfall at du skriver mye bra på bloggen din! Skjønner godt at det tar på å vente på svar fra forlag dag ut og dag inn, uke ut og uke inn. Jeg kjenner meg godt igjen i dette, har vært der mange ganger!
SvarSlettJeg tror nok bare du må finne på noe annet å tenke på en liten stund, kople helt ut. Man har godt av en pause også! Skjønner at det ikke er lett, men det er vel det beste rådet jeg har, tror jeg. Du kunne selvsagt begynne å skrive på noe annet, men jeg tror jeg ville gått for en liten pause.
Men uansett; Lykke til!
Hei Gro Jeanette, så hyggelig at du legger igjen en kommentar :-)
SlettEgentlig har jeg vel hatt pause nå ganske lenge, fra egen kreativ skriving. Manuset jeg sender rundt nå, er noe jeg gjorde ferdig for flere år siden, har bare skrevet en ny slutt.
Jeg har jo mange prosjekt jeg ønsker å arbeide mer med; noen er helt i startfasen, andre har jeg kommet et stykke på. Jeg opplever om meg selv at jeg er god på begynnelser, ikke like god til å videreføre eller fullføre...
Derfor er det godt å arbeide med kortere tekster, som et blogginnlegg, for eksempel.
Jeg synes det er veldig hyggelig å høre at du synes jeg skriver mye bra her. At noen leser det man skriver, gir en god følelse. Så tusen takk for den meldingen - you made my day :-D
Ønsker deg et godt år, med skriving og alt annet som gjør livet lyst!
Hei Randi! Sent ute her, men året ditt har forhåpentligvis startet greit uansett ;) Jeg er veldig enig i at ikke alle dører skal slås inn, men når du skriver og kontakter forlag så er jo ikke det en hvilken sm helst dør! Det er ikke det minste tilfeldig, og selv om den dpøren er fryktelig stri (for de aller fleste), så har du jo absolutt noe å fare med. Nå har jeg bare lest en av bøkene dine, men har inntrykk av at du har originale ideer pluss gjennomføringsevne - og da tenker jeg det står sikkert ikke på noen-flere-redigeringsrunder-evnen, heller. Topp å lese at du har planen klar for hvem du vil sende til i neste runde, stå på!
SvarSlettEn kamerat av meg ga nylig ut sin andre bok. Han hadde mye trøbbel med nr to, og selv om han hadde forlagskontakt tror jeg ikke det løsnet før han hyret en konsulent som kunne hjelpe ham. Det koster jo litt, men jeg regner med at det er mulig å skreddersy omfanget etter ønske. Har du vurdert det? Kanskje en kollega ved biblioteket har lyst til å hjelpe deg med konstruktiv vurdering? Poenget med ekstern konsulent er jo at de ikke skal kjenne forfatteren, eller at de er så proffe at de uansett sier hva de mener i klartekst.
Har du prøvd å få en tilbakemelding fra forlagene du kontakter? Jeg husker da jeg sendte inn manus på 90-tallet fikke jeg ikke uten videre konsulentuttalelsen, men hvis jeg ba spesielt om det (smisket sikkert litt, hehe) fikk jeg det. Det kan være tøffe saker, men du er jo ikke helt fersk så du tåler det nok skal du se :)
Hei hr Kreatur og takk for kommentar med "oppmuntrende tilrop" og konstruktive forslag.
SlettJeg har fått noen få uttalelser, men de har jeg ikke klart å ta helt alvorlig, eller hva skal jeg si. Til en ungdomsroman fikk tilbakemelding om at "jeg kunne skrive", men i boka mente forlaget/konsulenten at det skjedde for lite, og antakelig mentes at ideen romanen bygget på var for dårlig, så forlaget ville ikke gi den ut. Den romanen var faktisk "inspirert" av min egen oppvekst, og jeg lover: Jeg la til utrolig mye dramatikk og handling! Å vokse opp på bygda den gangen var nok rett og slett ikke mye å skrive om ;-)
Så fikk jeg også se konsulentuttalelsen for Nydelig og en halv, som jeg senere ga ut selv. Den uttalelsen orket jeg ikke forholde meg til, for konsulenten hadde lest romanen som om det var en såkalt seriøs kjærlighetsroman/samtidsdrama, og jeg hadde ment boka som underholdning og "tøys". Da var det jo ingenting som falt i smak hos konsulenten, av miljø- eller personskildring etc.
Underholdningsromaner av typen kjærlighet/feelgood er en sjanger veldig få forlag i Norge tør å ta i, ser det ut for. Da skal den i så fall pakkes inn i serieformat.
Så lurer jeg på denne kameraten din; hvorfor hyrte han inn ekstern konsulent når han hadde kontrakt med forlaget? Skal ikke forlaget da betale/stå for konsulentstøtte?
Jeg er litt for mye stabeis og vil ha ting etter eget hode. Men jeg KAN lytte til råd, og jeg har jo jobbet fram fire romaner med konsulentstøtte fra forlag. Men må innrømme at Kjære Sandra fikk jeg ikke mye motstand på etter å ha byttet konsulent; den første holdt på å tyne livet av både romanen og meg. ;-)
Jeg har fått manuset jeg nevnte, i retur fra forlag nummer to, men jeg sendte det ikke til et tredje forlag. Jeg legger den ballen død for nå og skriver heller på noe annet. Noe HELT annet. Det er så mange som skriver krim i dette landet, så det behøver da ikke jeg ;-)
Håper du har det bra og at kreativiteten er på topp! God helg!
>>Så lurer jeg på denne kameraten din; hvorfor hyrte han inn ekstern konsulent når han hadde kontrakt med forlaget? Skal ikke forlaget da betale/stå for konsulentstøtte?
SlettHei igjen. Han hadde forlags*kontakt* - ikke kontrakt ;) Tror forresten han mått bytte forlag for å få utgitt bok nr 2. Han jobbet med manus minst 5-6 år så jeg vet jo ikke alle detaljer.
AHA, kontakt. Det gir mening. Takk for tilleggsinformasjonen :-)
Slett