lørdag 3. oktober 2020

Snøret er slengt ut

Det er von i hangande snøre, er det noe som heter. Og Den som intet våger, intet vinner.
Nå har jeg gjort noe det er veldig lenge siden jeg gjorde sist; jeg har sendt et manus til et forlag. Dette er en kriminalroman som jeg har jobbet med LENGE. En stund tenkte jeg å publisere selv, men så var det noe med slutten. Jeg fikk nemlig en tilbakemelding fra et forlag som leste manuset; han som leste likte alt, bortsett fra slutten. Jeg var KANSKJE litt enig i at den kunne virke hastig og lettvinn, dessuten var den lykkelig og søt, så slutten jeg opprinnelig hadde laget, hogde jeg bare vekk, og laget en ny. Siden har jeg gjort om slutten enda en gang, men jeg er mildt sagt usikker på hvor bra den egentlig er.
Det hadde vært fint om et forlag ville samarbeide med meg om utgivelse, så hadde jeg fått hjelp til å sy sammen slutten om den ikke fungerer nå heller.

Jeg har fått mange avslag på manus jeg har sendt "omkring". Jeg har ikke telt dem, men det er mange. Så mange at jeg kjenner at jeg sliter med å mobilisere håp for at det denne gangen skal bli klaff. Jeg har for lengst sluttet å tro på julenissen, for å si det slik. Og forlagenes vilje til å satse på nye, ukjente stemmer har jeg heller ikke all verdens tro på. Jeg forstår selvfølgelig at det handler om å tjene penger, så rene tapsprosjekt kan man ikke ha for mange av årlig. Og debutanter/nye stemmer er kanskje rene tapsprosjekt for forlagene? Men det vet de jo ikke før de har prøvd.
Det er lov å prøve seg; jeg vet ikke om jeg når opp, hvis jeg slutter å prøve. Så jeg stålsetter meg. Og forsøker å håpe.

4 kommentarer:

  1. Hei!
    Det høres ut som du er i litt av de samme tankebanene om skriveprosess som meg for tiden... Det er skummelt å sende manus til forlag, man kan jo nesten skrive en spenningsbok bare om det! Men etter så mye jobbing med manus, må man jo bare hive seg utpå til slutt...
    Jeg har også fått mange avslag, men trøster meg med at de siste gangene har de i allefall levert noen linjer om hvorfor de avslår, og ikke bare takk for lånet, som de sa tidligere. Det er en trøst, men likevel. Håper at du kommer gjennom med bokprosjektet ditt! Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentar, Gro Jeanette! Det er jo fint å få noen linjer om hvorfor de takker nei til manuset; det kan kanskje hjelpe en videre med bearbeidelse av teksten. Lykke til du også!

      Slett
  2. Hei! Sent men godt - så smennende at du har jobbet mer med den slutten og prøver på nytt! Ja, det ville være gull å få til et møte med et forlag, kanskje få litt hjelp videre - også om det til slutt ikke ble noen utgivelse likevel. Jeg har det møtet som målsetting når jeg skriver på større prosjekter - utgivelse blir evntult en bonus ;)
    Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentar. Ja, det er litt spenning i hverdagen. Egentlig en fin tanke du har der om at målet for deg i første omgang er å komme i dialog med et forlag; kanskje nederlagene mine hadde føltes mindre om jeg hadde litt lavere forventninger?
      God helg!

      Slett