mandag 5. september 2016

Nok et avslag

I dag fikk jeg omsider svar fra forlaget som har hatt krimromanen min til vurdering siden tidlig i mai (!) i år. Jeg hørte ingenting, purret dem i august, hørte ingenting, purret dem på nytt nå før helga, og i dag kom altså svaret. Og det er som vanlig nei. Denne gangen kan jeg ikke ha hatt noen særlige forventninger, for jeg kjenner ikke at jeg er spesielt skuffet engang. Jeg er egentlig mest irritert over at det kan gå an å bruke så lang tid på å avgi svar!

Siden sist jeg blogget har jeg hatt nok en skrivedag som også gikk bort til tull og vas. Jeg tror problemet nå er at jeg ikke får bestemt meg for hva jeg skal gjøre først, av alle de ulike prosjektene jeg har, og som er på ulike stadium. Det er veldig lenge siden jeg har vært i skaperfasen, jeg har bare lest, flikket og pusset på nesten-ferdige ting. Derfor har jeg tørstet etter å skrive noe nytt, gjerne videre på noe som bare er så vidt påbegynt. Men så har jeg altså ikke greid å bestemme meg for hvilket prosjekt det i så fall skal være. Før neste skrivedag bør jeg ha bestemt meg for det, ellers går vel enda en skrivedag bort til tøys.

Hva gjør jeg med det ferdige manuset jeg nå fikk refusert nok en gang? Hmmmm. Jeg er mildt sagt usikker. Mulig jeg sender det til et annet forlag; det er jo alltid litt spennende å ha et snøre ute, kanskje får man napp. Den som intet våger, intet vinner...

4 kommentarer:

  1. Hei!
    Så kjedelig at du fikk retur, men samtidig en lettelse at man endelig får svar i det minste, når man til og med har purret. Kjenner meg veldig igjen. En gang ventet jeg et halvt år før jeg purret, og syntes at det var lenge. Det fins imidlertid et manus som ble levert for omtrent to år siden og som jeg aldri hørte noe fra. Fant ut at jeg bare stryker dem av listen, livet er for kort til å vente på dem. Dessverre, sånn er det bare... De fleste forlag er imidlertid seriøse, og melder tilbake. Bare send til et nytt forlag, eventuelt kan du gå igjennom og se om noe skal rettes eller endres først. Håper at du snart får napp. Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentar! Jeg har en gang tidligere sendt manus til samme forlag; de var fryktelig trege med å gi tilbakemelding den gangen også, så jeg kommer definitivt ikke til å sende flere manus til dem. Man får jo ikke noe godt inntrykk av slike.
      Jeg skal vurdere om jeg går en runde med manuset før jeg sender det til et annet forlag - jeg har gått med det så mange runder at det står i fare for å bli overarbeidet, så jeg tror kanskje jeg bare sender det som det er.

      Slett
  2. Hei! Kjedelig med retur, men aller mest kjedelig å måtte vente så lenge. Jeg ville tenkt som så at hvis det ikke kommer ihvertfall et foreløpig svar innen 3 måneder, så har forlaget ikke lenger den retten til å bruke manus som du har gitt dem muligheten til. Det må jo nesten være en tidsbegrensning på det der. Enig med forrige, send til et annet forlag. Siden du er såpass "herdet" skader det jo ikke noe å la manuset være ute på tur mens du jobber med noe annet. Og så regner jeg med at det er ok å samle tilbakemeldinger fra mer enn ett forlag, ihvertfall hvis du har tenkt å bearbeide manus etter hvert.
    Det med å ha for mange prosjekter gående kjenner jeg jo igjen, jeg har altfor mange baller i luften og prioriterer gjerne det jeg trives med å gjøre stedet for å pushe de litt større ufordringene (og inntektene). det blir ofte dager hvor jeg føler at jeg ikke har fått utrettet noe, men så trøster jeg meg med at sånn er det jo i de fleste jobber. Selv om man gjør noe nyttig, eller fordi ting blir rutine, fester det seg ikke alltid som et stort skritt i riktig retning, nei :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei på deg! Jeg skal nok sende manuset til et annet forlag. Etter egen reaksjon å dømme denne gangen, er jeg blitt så herdet at jeg lett rister av meg et nei! Kan ha noe med dagsformen og alt det der, men det føltes som bare verdig et skuldertrekk, ærlig talt.
      Jeg tror jeg har vært inne på det før, men det er veldig sjelden man får noen konkret tilbakemelding på manus til skjønnlitterære voksenbøker - det er i alle fall min erfaring. Det er virkelig ingen lett bransje, dette her! I et blogginnlegg tror jeg at jeg var inne på at man må være både mor, far og Gud for sine egne produkt - det er ingen særlig hjelp å få utenfra. Hvis man ikke har villig og i stand til å betale for det...
      Avslaget jeg fikk nå var et standard formular dette forlaget benytter; jeg kjenner det nesten ordrett igjen fra forrige gang de takket nei. De kunne like gjerne nøyd seg med å skrive «Nei takk»; det er i bunn og grunn essensen i det de har å si meg.

      Egentlig kan man vel se på det som et luksusproblem, det at man har mange baller i lufta og kan velge litt fra dag til dag hva man vil jobbe med. Bare man har evne til å fullføre eller lande prosjektene sine. Mine prosjekter er i hovedsak romaner, som det jo tar tid å ro i land. Når veien fram til ferdig er lang, kjenner jeg at jeg kan slite litt med å velge hvilken jeg skal gå for akkurat nå. Hadde ett prosjekt vært veldig nære ferdig, ville jeg prioritert det, men akkurat nå er det ingen som utpeker seg sånn sett.

      Slett