FORFATTERBESØK

Tirsdag om ei uke, nærmere bestemt 9. november 2010, skal jeg til Alvdal for å delta på bibliotekets Skumringstime-arrangement. (I forbindelse med Nordisk bibliotekuke er det mange bibliotek i hele Norden som arrangerer slik Skumringstime, men det vanligste er nok å ha disse på mandag.)
Jeg ble bedt om å komme til Alvdal, siden jeg jobbet der som biblioteksjef 1991-94, og sikkert fordi lesere der oppe forstår at jeg er inspirert av Alvdal og Nord-Østerdal, når jeg i bøkene mine skriver om den oppdiktede bygda Svaldal.

Dette er bare andre gang jeg er bedt om å snakke på et bokarrangement om bøkene mine – i fjor var jeg i Brandbu på Hadeland, på en bokkveld der.
Denne gangen har jeg forberedt meg litt bedre enn hva jeg hadde gjort i fjor. Det er ikke vanskelig å snakke om bøkene sine – det hjertet er fullt av renner munnen over med – men det er greit å lage seg en ryddig disposisjon og avgjøre på forhånd hvordan man vil presentere bøkene. Jeg kjente i fjor at jeg ble litt nervøs, selv om jeg ikke hadde trodd det på forhånd, og da ble jeg kanskje litt hastig og gjorde meg fortere ferdig enn jeg hadde behøvd.
Jeg har lyst til at de som ikke har lest bøkene skal bli nysgjerrige, gjennom at de får et sant inntrykk av hvordan bøkene er og hva de handler om. Uten at jeg sier for mye – slik at spenningen blir borte – noe som i og for seg er en vanskelig balansegang.
Jeg kommer til å vektlegge at jeg primært ønsker å underholde, og at jeg har forsøkt å skrive lett, slik at bøkene skal bli lettleste. Samtidig vil jeg fortelle at jeg tar opp tema som kan gi leserne noe å tenke over – for eksempel dette med «bygdedyret», hva er godt og hva er mindre godt ved å bo på bygda? Hvordan er det å være annerledes på bygda, for eksempel homofil – blir man akseptert og inkludert?
I «Lystløgneren» tar jeg opp temaet mytomani. Eva Styrbakk lyver (eller gjorde det i alle fall før) uten å være bevisst at det er lyve hun gjør, fordi hun har så livlige fantasier, at hun ikke alltid klarer å skille mellom fantasi og virkelighet.

Dette bildet av meg er tatt i Alvdal, påska 1994.



Jeg er veldig spent på hvordan det blir å se igjen Alvdal. Jeg holder Alvdal og Østerdalen for å være en av Norges fineste perler. Det finnes mer spektakulær natur andre plasser, men ingen steder så snille, runde, godslige fjell, samt oversiklig og åpent landskap som kan gi meg ro og godfølelse.