onsdag 2. september 2020

Noe er bedre og noe er verre


Nå har vi levd i den nye virkeligheten med koronasmitten i ganske lang tid. Noen synes det er nok nå, som om det er noe enkeltpersoner kan bestemme, «at nå har vi slitt nok med denne koronaen» og gir blaffen i smitteverntiltakene. Tålmodighet er en dyd, er det noe som heter. Men alle er ikke like tålmodige, det viser seg gang på gang.


Vi må fortsette å leve, og vi må tilpasse oss den nye hverdagen med anbefalte smitteverntiltak. Da samfunnet gradvis ble åpnet utover sommeren var det en kalkulert risiko; man regnet med at åpningen ville medføre en (helst liten) økning i smittespredningen. Det blir sagt at koronaviruset - og tiltakene mot spredning av det – vil være noe vi skal leve med i kanskje årevis framover. Og det er ikke mulig å holde samfunnet nedstengt «for evig». Det koster veldig mye, sliter på både økonomi og menneskesinn.

Noe ble bedre da samfunnet stengte ned. Flytrafikken stoppet nesten helt opp, og forurensningen gikk betraktelig ned. På veiene var det plutselig ikke noe særlig rush-trafikk å snakke om, da alle som kunne det skulle jobbe hjemmefra. Lufta i byene ble bedre å puste i på grunn av den store nedgangen i trafikk.
Etter hvert som det var greit å reise på jobb igjen, var det en del som valgte sykkel; det var jo vår/sommer og elsykkelsalget har virkelig tatt av. De som bor i grei avstand fra jobben, har byttet ut bil med elsykkel. Også en god ting.

Folk har vært veldig mye ute i skog og mark. Som følge av at organiserte fritidsaktiviteter var avlyst og treningssentre stengt, bevegde folk seg i stedet ut. Vi var også heldige med at våren – i alle fall her på østlandet – hadde mye godvær å by på. Mye sol, god temperatur. Det meldes om rekordmange som har gått tur-orientering. Og det er solgt telt og hengekøyer en masse. Sommerferien skulle jo helst tilbringes i Norge, og vi er så heldige at vi har nærmest uante mengder av skog og fjell man kan traske i, fjorder og sjøer man kan padle og seile på, veier og stier man kan sykle eller kjøre, og underveis er det fantastiske landskap som gjør oss storøyde og varme om hjertet. Vakre Norge!

Så over til det som ikke er så bra: Det er ikke anbefalt å reise kollektivt i disse dager. Det er stikk imot det vi ellers ønsker; at folk lar bilen stå og benytter seg av buss eller tog for å reise til og fra jobb. Frykten for smitte gjør at flere velger å kjøre bil.

I matvarebutikkene hadde vi – før koronaen – fokus på mindre plast. Vi valgte å ha med gjenbruksnett når vi plukket grønnsaker og frukt i løs vekt, og skydde varer som var pakket i plast. Frykten for smitte gjør at vi har begynt å pakke flere varer i plast. Bakervarer for eksempel, skillingsboller og skolebrød er nå pakket parvis eller enkeltvis i plast.

Jeg jobber på bibliotek. Der har vi vanligvis fokus på å være et møtested. Folk som sitter mye hjemme og kanskje er sosiale bare på nettet, mister noe vesentlig. Vi ønsker å være et sted der folk enkelt kan møtes fysisk. Vi formidler litteratur og kunnskap gjennom samlingene våre og arrangementer. Når det har kommet mange på et arrangement, anser vi det som særlig vellykket. På grunn av korona er det nå begrenset hvor mange publikummere vi kan ha for hvert arrangement. Det generelle besøket til biblioteket, folk som skal låne, sitte og studere, ta utskrifter og bruke  publikumsPCer, er på et lavt nivå sammenliknet med et normalår. Jeg antar at mange holder seg unna fordi de frykter smitte.

Jeg er født på 60-tallet og vokst opp på landet. Så jeg er i utgangspunktet ingen «klemmer». ;-)
Men etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg vent meg til å gi og få klem når jeg møter gode venner. Og det har jeg satt pris på. På grunn av korona er vi nå tilbake til den reserverte avstanden. Nå skal vi ikke engang håndhilse.
Mange eldre og ensomme har mistet nærhet og varme i denne tiden. Av frykt for å smitte personer i risikogruppa, har man sluttet å besøke, og i alle fall klemme eller være nær når man har vært på besøk. Hva gjør det med oss? Hvordan kan vi uttrykke omsorg og omtanke uten å ta på hverandre?

Hvordan er det med deg? Har du noen plusser eller minuser å tilføre denne «lista» over verre og bedre?

2 kommentarer:

  1. Hei! Interessant å lese. Jeg hadde ikke tenkt så mye på at noe er blitt verre. Bortsett fra færre sosiale greier, synes jeg egentlig ikke at så mye er forandret.

    Jeg tror "ny" plast i butikken forsvinner igjen. Jeg ville ikke kjøpt bakervarer i plast uansett, fordi jeg da ville regnet med at varen ikke var dagsfersk. Og jeg er ikke redd for å kjøpe mat som har ligget åpent.

    Men privatbil istedet for kollektivtrafikk blir nok enda mer merkbart utover høsten. Jeg har ikke reist kollektivt siden i fjor(?) - men det skyldes at jeg heller spaserer når jeg en sjelden gang skal noe sted. Litt overrasket over at det knapt kan ses munnbild i bruk på fulle busser som kjører forbi, men tja, jeg er heller ikke så bekymret.

    Jeg tror folk flest er blitt flinke til å begrense smittesituasjonene, ved å holde litt avstand, møtes litt sjeldnere, ta seg sjeldenere i ansiktet etc, men fortsatt leve nesten som før. Mange mulige smittesituasjoner avverges nok ved at vi er litt mer på vakt. Og med så få innleggelser ser det jo ut som om både tiltak og gjnnomføring har god effekt.

    Vi får håpe at viruset snart blir snillere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Hr Kreatur, og takk for kommentaren!
      Når jeg leser om igjen det jeg skrev, så ser jeg at jeg i hovedsak tenkte miljø - hva er blitt bedre og hva er blitt verre for "miljøsaken" med korona. Med unntak av det jeg skrev til slutt, om å være sosiale, møtes fysisk og kunne gi hverandre en klem eller et håndtrykk.
      Det er nok veldig ulikt hvordan folk har opplevd pandemien, enkelte er lite berørt, andre har fått livet snudd helt på hodet eller hatt traumatiske opplevelser.
      Til det med bakervarer i plast, så håper jeg du har rett i at den forsvinner igjen etter hvert som man har lært mer om viruset, hvor lenge det overlever på ulike flater, hvor den største smitterisikoen ligger osv.
      Jeg tror ikke viruset "blir snillere", men forskerne kan etter hvert komme med vaksine og behandlinger, kanskje. Det er ikke så hyggelig å tenke på, men de som har greie på det sier jo at koronaviruset kommer til å være her lenge, kanskje er det snakk om flere år. Og jeg er også redd det vil komme nye virus, kanskje virus som er enda farligere enn korona.
      Men det er ikke så hyggelig å tenke på, altså.

      God helg!

      Slett