søndag 27. mai 2018

Nok et nei

I tilfelle noen er spent på om jeg fikk napp hos forlaget jeg prøvde meg hos (blogginnlegg fra 13. mai), så ble det selvfølgelig nei denne gangen også.
Jeg kjenner at jeg begynner å bli lei nå. Hvorfor gidder jeg opparbeide meg mot og optimisme gang etter gang, for bare å oppleve skuffelse på skuffelse?
Så lenge man blir veldig skuffet, så skjønner man at dette betyr noe for en. Men denne gangen kjente jeg det ikke helt på den måten. Jeg ble egentlig bare lei. Som når du har forsøkt å starte gressklipperen i en halv time uten suksess, er svett, forbanna og har vondt i armen. Du blir irritert over at du har brukt en hel halvtime på dette som virker totalt dødfødt. Det mest fornuftige er antakelig å kaste gressklipperen på skraphaugen og kjøpe en ny, hvis man har råd.

Jeg sier ikke at jeg skal slutte å skrive. Men jeg gidder i alle fall ikke å sende akkurat dette manuset noe mer rundt.

4 kommentarer:

  1. Hei! Så kjedelig, ja! Skjønner godt skuffelsen, men er det ikke med deg også sånn at skuffelsen er umiddelbar, og så kommer andre tanker og følelser senere? Selvfølgelig blir det fortsatt kjedelig med refusjon, men kanskje det med aldri å prøve dette manuset igjen blir litt mindre sant? ;)

    Men, jeg har jo ingen lindrende gode råd. Det er du som er den erfarne, og jeg håper at du finner ut av hvordan det siste manuskriptet kan leve videre - før eller siden.

    Hm, kan du finne en ny testleser? Ser for meg at det viktigste i tidlig fase er å få tilbakemeldinger. Hvis du ikke fikk kommentarer fra forlaget blir det jo nesten umulig å vite veien videre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann i varmen, og takk for kommentar!
      Joda, du leser nok rett når du leser skuffelse mellom linjene. Og du har også rett i at skuffelse er sånt som taper seg over tid. Man får gi seg selv lov til å kjæle med skuffelsen en tid, men så må man komme seg videre på en eller annen måte.
      Jeg vurderer om jeg skal gi ut romanen selv som ebok. I mellomtiden har jeg litt av hvert annet jeg kan pusle med. Når varmen gir seg litt - nå er det litt for varmt i skriverommet til at jeg helt klarer å samle tankene. :-)

      Slett
  2. Hei! Så kjedelig med retur, skjønner veldig godt skuffelsen og at man blir litt lei. Har hatt det sånn mange ganger selv også. Håper at du er ved bedre mot nå som det har gått en liten stund? Og så vil jeg ønske deg en god fredag og helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gro Jeanette, og takk for kommentar!
      Ja, man blir skuffet og oppgitt, men som du skriver får man det på avstand etter hvert som tiden går. Heldigvis :-)
      Fortsatt god lørdag, og god helg!

      Slett