torsdag 24. april 2014

Flere grader av ferdig

Når er egentlig romanen, novellen eller diktet ditt ferdig?
Når den flyktige ideen din har kommet ned på papiret og fyller visst mange sider?
Når du har lest korrektur og luket vekk de verste skrivefeilene og logiske bristene?
Når du tør å vise manuset til en venn?
Når du tør å sende det til et forlag for vurdering?

Den første ferdigfølelsen får du gjerne når du har skrevet deg gjennom hele ideen din, når råmanuset ditt er der. Da jeg var nybegynner som skribent, trodde jeg at manuset var ferdig da jeg hadde skrevet det hele ned, lest nøye gjennom og rettet skrivefeil. Nå som jeg er litt mer erfaren, vet jeg at det du sitter med etter å ha fått ideen ned på papiret, slik du planla den eller den utviklet seg mens du skrev, er å regne som et utkast, et råmanus.
De aller fleste greier å lage et slikt råmanus, men det krever trening og erfaring å bearbeide det videre til noe som er leselig og interessant for andre.

Neste trinn mot ferdig er når du har latt manuset ditt hvile, for så å bearbeide det.
Du bør helst ha lagt det vekk noen uker eller måneder og overhodet ikke sett på det mens det var lagt vekk. Ikke så mye som en liten smugkikk.
Når du tar manuset fram igjen, ser du på det med friske øyne og du oppdager litt av hvert du vil endre på.

Dette trinn to, med å la manuset hvile og så bearbeide det, kan gjentas x antall ganger.

Etter å ha latt manuset modnes ved å gjenta trinn to noen ganger, føler du deg en eller annen gang såpass fornøyd at du kanskje tester ut manuset ved å la en venn få lese det, en du vet leser mye og har litt peiling.

Kanskje får du så noen innspill fra testleseren din som du tar til følge. Nok en gang går du gjennom manuset, retter, flikker og endrer.

Etter lang tid, og nå kan det ha gått måneder eller år, synes du endelig at manuset er klart for en reise til et forlag, lager et følgeskriv og sender inn. Og håper det beste.

Manuset blir på en måte aldri helt ferdig. Det er alltid NOE man kan gjøre annerledes eller bedre.
Noen er veldig nøye og sliter med å sette strek. Da skal du huske på at det er nesten ingen som greier å utgi bøker helt uten feil. Det skjer nok ofte at man selv etter at den trykte boka foreligger, kan finne små feil og ting man kunne ønsket å endre. Men det er viktig og riktig å sette strek et sted.
Etter å ha jobbet og strevd, prøvd og feilet x antall ganger, vil du kjenne på deg når manuset er modent nok til det ene eller det andre trinnet i prosessen.


Lykke til!

2 kommentarer:

  1. Hei! Mye interessant i det du skriver, fint å lese denne typen innlegg! Og det med modning er sikkert noe særlig ferskingene, meg selv inkludert, ikke tar nok på alvor. Men det er vel også noen som aldri blir fornøyde, og heldigvis trenger det jo ikke å være trykkeklart før man kontakter et forlag. Jeg synes det er spennende hvordan også tiden kan forandre et manus, selv om man ikke bearbeider det. For leseren er vel også viktig for formidlingen, og særlig hvis leseren er forfatteren selv, i utvikling, vil man jo aldri bli helt fornøyd. Ha en fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Hr Kreatur, og takk for at du legger igjen kommentar.
      Jeg for min del har lært om/utviklet egen skriving aller mest gjennom konkrete innspill på ting som kan rettes/forbedres i teksten. Som fersking ser man ikke så klart og man må begynne læringen på det stedet man er, tenker jeg. Jeg lærte mye av skrivekurs jeg tok som brevkurs for mange år siden, og enda mer har jeg lært av konsulenter i forhold til manus som skulle bli bok. Da er det alvor, du vet at om x antall uker/måneder skal andre lese dette her, da må det være bra/best mulig!
      Ved å sende manus til forlag i håp om at manus skal bli antatt, får man som regel ingenting konkret tilbake i forhold til hva er "feil", hva er det de ikke liker. Det eneste man får vite, er at "de vil ikke ha det", du vet ikke engang om de kanskje kunne tatt det om du var flinkere litterært, eller om de misliker ideen og aldri i verden ville antatt manuset. Når man skal vise manuset til et forlag, tenker/kjenner man at jeg må kreve sånn og sånn av meg/manuset først. Man skjerper seg, og det er positivt.
      Så lenge du får til å gjøre endringer for hver gang du går gjennom teksten din, og du tenker om dette du endrer at det er forbedringer, så greier du å gjøre teksten bedre uten hjelp. Når du kommer til et punkt at du ikke greier stort mer på egen hånd, tror jeg det er på tide å be om innspill/prøve manuset på andre.

      Slett