INSPIRASJON

Er en forfatter er avhengig av inspirasjon for å kunne skape?
Jeg kan ha inspirerte øyeblikk, da skrivekløen er påtrengende og nærmest forlanger at jeg får ideer notert, enten på ved hjelp av penn og papir, eller jeg har mulighet for å sette meg ned ved datamaskinen. Ideer kan dumpe ned i meg når som helst og uten varsel, men er dette inspirasjon?
Jeg må nok si at jeg ikke er så opptatt av inspirasjon, men synes det er viktigere at jeg har en god ro. Roen jeg tenker på er inne i meg selv, og har større betydning for muligheten til å kunne skape, enn at jeg har det rolig rundt meg.
Hvis den indre roen er til stede, kan jeg godt ha lyder og aktivitet i rommet rundt meg, og enda klare å holde konsentrasjonen og forme ideene mine til tekst.
For å kunne skape tekst er jeg avhengig av konsentrasjon. Slik at jeg kan tenke de lange, sterke tankene. Tanker som er så levende i meg at jeg kan parkere dem en ettermiddag, når dagens arbeid er endt, og finne dem igjen dagen etter, eller når det kan være jeg har mulighet for å fortsette på samme tekst igjen.

Denne roen jeg sikter til tror jeg alle trenger. Følelsen av at vi er til stede i øyeblikket, til stede i vår egen virkelighet, vår egen kropp. Øyeblikkene der vi ikke higer etter å være et annet sted, eller tenker framover eller tilbake og heller ville vært der – det er disse øyeblikkene som byr på den gode roen.






Å være ute i naturen gir meg ro. Slik sett kan man sikkert si at natur er en inspirasjonskilde for meg. Jeg synes naturen har mye vakkert og friskt å by på. Jeg liker å gå tur eller mosjonere ute i frisk luft. Det er oppkvikkende. Gammelt slagg og uttygde tanker blir forkastet, og nye kommer kanskje til. Det er best å gå, når jeg vil tenke en del. Da rekker jeg også å observere mer langs veien – en trekrones vakre silhuett mot himmelen, noen lubne skyer i artig formasjon over sentrum av bygda, et vennlig vinddrag som kommer meg snusende i møte. Om jeg vil nullstille hodet, er det best med en løpetur. Da har jeg nok med å holde rytmen og drivet, puste riktig og disponere krefter slik at jeg kanskje greier å løpe bakkene helt til topps – da er det lite annet som greier å røre seg i hodet mitt.