I byen min råder det unntaks-tilstand om dagen. På grunn av om-fattende grave-arbeid er deler av sentrum stengt for all ordinær biltrafikk, og folk som skal fra den ene enden av byen til den andre, må kjøre lange omveier siden de ikke kan kjøre gjennom sentrum.
Forrige onsdag var jeg ferdig på jobb 18.40. Mellom 18.30 og 21.00 var det ingen busser jeg kunne ta for å komme hjem. Jeg tenkte det kunne være artig og like greit å gå hjem, enda jeg var sulten og allerede temmelig sliten i beina – det blir en del ståing og gåing på biblioteket i løpet av en ettermiddag og kveld.
Turen tok over en time og jeg kommer neppe til å gjenta stuntet. Enda jeg hadde en alle tiders fin tur og en spesiell opplevelse av bilfrie sentrumsgater. Akkurat da jeg gikk gjennom det bilfrie området holdt mørket på å falle. Men unger og ungdom brydde seg ikke om det – de tråkket rundt på sykkel, gjerne med en passasjer slengende bakpå. Andre var ute og lekte med ball eller hva de holdt på med – det gjallet av opprømte stemmer som hoiet og lo, og lyden av løpende føtter hørtes både her og der. Tenk at det kunne være så stille midt i byen, at jeg kunne høre alle disse koselige lydene!
Selve prikken over i-en sto en gruppe ender for. De ”bærtet” og gikk inn for landing ved å skli ned og sette blanke streker etter seg i elvevannet akkurat idet jeg gikk over brua.
Jeg kan love deg at dette fylte meg med en helt spesiell stemning. En slik du bare sjelden opplever. Jeg følte meg hensatt til forne dager – før bilene suste rundt og laget støy over alt.
Ikke misforstå meg: Jeg er fornøyd med å ha bil når jeg skal langt av gårde. Men av og til kan man lure på om det ikke hadde gjort seg med litt mindre bilbruk…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar