søndag 18. oktober 2009

Inn for landing



I et ganske nylig innlegg skrev jeg at jeg ønsket å hengi meg til kreativ skriving, men av ulike årsaker får jeg ikke til den rette typen ro og konsentrasjon akkurat nå.
Da er det bedre at jeg forsøker å lande noen flere av prosjektene jeg startet på i 2006/2007. Det virker uansett som om landinger er det jeg kan ha mest problemer med og som jeg trenger å øve på. Jeg tror derfor at planen min om å holde meg i kritisk skrivefase en stund til er en bra plan.

Da jeg i 2007 fikk nei fra forlag etter forlag på debutromanen min, Vårløsning, begynte jeg å tvile på potensialet i den, og trodde at jeg måtte skrive noe annet i stedet. Jeg vet bedre nå. Man må fortsette å ha tro på ideene sine – aldri gi opp! Ta tak i tekstene om og om igjen. Hver gang man har hatt pause og har fått tekstene på avstand klarer man å forbedre dem.
Til slutt vil kanskje et forlag også se potensialet og anse manuset såpass ferdig og interessant at det antas.
Et godt innhold er ikke nok. Innholdet må komponeres på en interessant og forståelig måte, og presenteres i et språk med rytme, personlig uttrykk, samtidig som det er begripelig og velformet.

I første omgang er det en novellesamling jeg skal forsøke å lande. Jeg anser disse novellene som nokså seriøse – dette er altså ikke skrevet primært for å underholde, slik jeg ønsket med Vårløsning. Jeg ønsket å leve meg inn i personer med ulike utfordringer, nærmest forske i hvordan det kjentes å være dem. Det dreier seg mye om angst og vanskelige følelser/oppgaver man støter på i livet.

2 kommentarer:

  1. Så spennende! Ser fram til å følge med videre.

    Jeg har funnet igjen foto-hobbyen min etter at vi fikk oss nytt kamera! Det er godt å være kreativ... Men samtidig er det vel ganske kreativt utfordrende å være kritisk på "rett" måte (om man kan bruke ord som riktig/feil i denne sammenhengen) også..?

    SvarSlett
  2. Hei Guro!
    Mange er for kritiske i en ide/myldrefase og forkaster ting nesten uten å ha prøvd. Man må la seg selv få lov til å kaste seg uhemmet i det, prøve og feile. Det er i alle fall min erfaring, at man bør holde disse to prosessene atskilt - ikke kvel (ufødte) ideer med den kritiske, indre røsten som så mange av oss har.
    Det er vel riktig at man må være kreativ i den kritiske prosessen også - her trengs det at man klarer å se nye løsninger og finne nye vrier. Men for en stor del føler jeg at man i en kritisk prosess stagger, holder tilbake, fjerner overflødig dill og slikt noe. Omtrent som man temmer og klipper hekken til en pen form, for å bruke et bilde du sikkert kjenner deg igjen i!

    SvarSlett