fredag 28. november 2014

Være i egne tanker

Om jeg befinner meg på steder hvor folk venter, det være seg en bussholdeplass, i foajeen ved kinoen, på venterommet til legen eller hvor som helst folk hoper seg opp mens de venter på et eller annet, da slår det meg at veldig mange sitter med mobiltelefon eller nettbrett. Noen sjekker e-post, noen oppdaterer facebook-statusen, noen bare surfer, men de dukker i alle fall ned i skjermen og har tidsfordriv der. Hvis det er noen som ikke trekker opp en mobil fra lomma, men heller titter rundt seg og kanskje småprater med sidemannen, så er det helst eldre mennesker. Mennesker som vokste opp før mobiltelefon var allemannseie.

Er folk blitt redde for å sitte i sine egne tanker, bare glo ut i lufta og la tankene vandre? Kjeder vi vettet av oss hvis vi blir overlatt til oss selv uten mobil og nett? Eller er vi bare så hekta på å få med oss siste nytt at vi i hver ledige stund må inn og sjekke status?

Forfattere tror jeg med fordel kan la mobilen ligge i lomma, eller kanskje til og med la den ligge igjen hjemme, hvis man ikke absolutt må kunne nås, eller må ha mulighet til å gi beskjeder mens man er ute på vift.

Befinner du deg på et sted der det kryr av andre mennesker, så er det bare å la blikket vandre omkring seg, observere og fundere. Se den gamle damen med trillebagen, sirlig kledd i kåpe og hatt; ikke den du ventet skulle stoppe ved søppelkassen for å grave etter tomflasker.
Se de to unge kvinnene som møtes, den ene har stått ved siden av deg en stund og kikket på klokka, den andre kom tydeligvis med bussen nettopp – nå ler de mot hverandre, gir hverandre en god, varm klem; du blir glad av å se den tydelige gjensynsgleden.
Og hva med den unggutten som ligger på benken, det ser ut som han sover. Du bekymrer deg litt; burde ikke han vært på skolen nå?

Før du vet ordet av det har ventetiden din gått og bussen din kommer. Mens du sitter på bussen kan du fundere videre, hvis du ikke bare MÅ sjekke e-posten din, da…

Det kan være utrolig lærerikt, underholdende og utviklende å være i sine egne tanker.

5 kommentarer:

  1. Hei! Nå kom jeg i tenkemodus, fint innlegg! Jeg trives godt med å tenke, og er ikke redd for å slå av mobilen. Du har helt rett, det er finnes mange historier og inspirasjon i det å observere andre. Og man lærer jo i blant litt om seg selv også, bl.a. om fordommer. Jeg liker godt å dikte opp historier om folk på bussen også, sælig hvis turen tar litt tid. Kanskje jeg bør notere litt neste gang :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentar!
      Det å dikte historier om mennesker man ikke kjenner er veldig spennende. Kanskje finner man på noe som er helt på feil jorde, men det KUNNE sikkert også vært sant... Jeg tror det er sunt å gi fantasien noe å tygge på, i alle fall.

      Slett
  2. Ah, gjett om jeg kjenner meg igjen. Å skape historie til de som jeg ser rundt er noe jeg har gjort siden barndommen. Som en tenker er det perfekt trening for et overaktivt hode. Flott, innlegg.

    SvarSlett