Fem år siden forfatterdebuten

I disse dager er det fem år siden jeg debuterte som forfatter med underholdningsromanen Vårløsning. Debuten ble ikke markert på noen spesiell måte, så det er litt vanskelig å sette den helt eksakte datoen for når jeg ble forfatter, men 25. mars 2009 mottok jeg Vårløsning i posten og kunne holde boka for første gang.

Siden jeg i år har gitt ut min femte roman, har jeg i gjennomsnitt utgitt én roman per år. Det er egentlig en ganske fin statistikk; ikke alle forfattere er så produktive.

Men ens suksess som forfatter kan - og bør vel - måles på andre måter enn utgivelser per år. For eksempel i størrelsen på opplag, antall solgte eksemplarer eller penger tjent. Bruker jeg disse målestokkene har forfatterskapet mitt - i alle fall så langt - vært en fiasko.

Det har hendt jeg har møtt folk som – når de hører at jeg er hjemmeværende og forfatter – har gått ut fra at jeg tjener en del på å skrive; at jeg lever av det. De har virket forundret når jeg sier at jeg ikke har tjent noe særlig på utgivelsene mine. Kanskje er de forundret over at jeg likevel holder på? Det forundrer meg også av og til.
Eller er de forundret over at jeg selger så lite?

Bøkene mine er gitt ut i veldig små opplag, så det kan rett og slett ikke bli det helt store salget. Det er mest venner og slekt som kjenner til at jeg skriver bøker og som følger med på hva jeg gir ut.
Det vil være feil å si at bøkene mine ligger i skyggen av bokstablene til Nesbø i bokhandlene, for de ligger ikke der i det hele tatt. Bokhandelen lokalt her jeg bor, har pleid å ta inn noen eksemplarer av bøkene mine når de er helt nye. Men når de eksemplarene er utsolgt, tar de ikke inn flere. Logikken i det, kan man jo lure på. Når en tittel selges ut, virker det jo som om folk vil ha den og det er mulighet for å få solgt enda flere. Eller?

Jeg vet at folk som har spurt og villet kjøpe boka gjennom bokhandelen har fått beskjed om at ”Vi har den ikke på lager, men kan bestille den for deg om du betaler portoen.” Ikke veldig god service overfor kunden, og for forfatteren er det i hvert fall ikke mye å juble for...
Jeg håper folk handler på nettet, jeg da. Der finner du det aller meste, og det er det enkleste og billigste for deg.

Jeg har skrevet ganske mye forskjellig, som novellesamling, ungdomsroman, barnebøker, krim og kjærlighet, men mye av dette er altså ikke utgitt.  Jeg kommer sikkert til å fortsette å sende bøkene mine til ulike forlag, men har ikke særlig tro på at jeg noen gang skal få et ja. Jeg må nok søke andre muligheter til å få bøkene mine født, også i fortsettelsen.
Det jeg kjenner at jeg har mest lyst til å skrive er underholdningsromaner, helst feelgood og kjærlighet. Og den slags selger ikke ifølge forlagene, bortsett fra hvis man skriver serier. Serie tror jeg ikke at jeg vil gå for, jeg liker ikke tanken på å strekke ideene til revneferdige, tynnslitte plot. Det er vel der det stopper: Jeg er litt for vrang til å tilpasse meg det forlagene KANSKJE kunne tenke seg å ta inn.

Forsøket på å etablere seg som forfatter gjennom å satse tid og arbeide hardt, er avbrutt. Jeg sluttet i jobben min høsten 2009, og jeg har hatt veldig fine år hjemme. Jeg har hygget meg med skrivingen, hatt god tid til familien min, men i fortsettelsen vil jeg heller jobbe som bibliotekar, få lønn for jobben jeg gjør og kjenne at jeg blir satt pris på.

Men forfatter er jeg og fortsetter jeg å være. Jeg vet ikke om det blir flere bokutgivelser i årene som kommer, men jeg håper det.