Retur av første korrektur

I går gjorde jeg meg ferdig med førstekorrekturen av Kjære Sandra. Jeg sendte dette manuset klart for konsulentbearbeidelse 27. januar.
Jeg fikk beskjed om at manuset måtte stå i "kø".
2. april fikk jeg det tilbake med forslag om å gjøre noen rettinger før konsulenten tok ordentlig tak – da hadde hun begynt å se gjennom og mente det var ting jeg burde rette opp før hun fortsatte.

Det var bare noen ting i starten jeg rettet opp i da, og returnerte manus igjen 8. april.

16. mai fikk jeg en foreløpig rapport; konsulenten skrev da at det var mye å rette opp i, så ting tok tid.

30. mai fikk jeg førstekorrekturen tilbake, og så ble det altså noen runder fram og tilbake mellom redaktøren og meg, før jeg fikk godkjent arbeidsmåten videre. Jeg fikk lov til å forkaste konsulentens slettinger, selv om det da ikke ble mulig å spore alt hun hadde gjort. Alternativet – slik jeg så det – var at forlaget begynte helt på nytt, med manuset jeg hadde sendt 8. april. Konsulentens forslag var altfor omfattende, og metoden rotete; veldig mye av det hun foreslo kunne jeg ikke gå  med på.

Motivasjonen ble så som så. Følelsen av å bli misforstått og motarbeidet var påtakelig. Redaktøren innrømte at konsulenten hadde tatt seg altfor store friheter, og han lovet meg en annen konsulent i fortsettelsen.
Det som har vært vondt, har vært den tvilen konsulenten greide å så i meg. Kan jeg ikke skrive? Er jeg så dårlig? Er ideen min så råtten?

Det har vært en kamp å komme seg gjennom denne korrekturen, men nå har jeg greid det. Og jeg har fått tilbake godfølelsen for ideen. Kjære Sandra skal være en hyggelig underholdningsroman, og da er godfølelsen viktig. Hele veien. Helt fram.

Det er temmelig sikkert at det ikke blir bok i 2013 av Kjære Sandra. Jeg tror mer på våren 2014.