fredag 5. august 2011

Om feelgood

Feelgood-sjangeren er en forholdsvis ung sjanger. Av mange brukes betegnelsene chick-lit og feelgood om hverandre og som likestilte, men jeg har en formening om at feelgood favner videre enn chick-lit. Der chick-lit kanskje henvender seg mest til yngre kvinner, tenker jeg at feelgood kan falle i smak hos både kvinner og menn, og eldre som yngre. En roman som «Potensgiverne» av Karin B. Holmquist er et eksempel på en roman som kan klassifiseres som feelgood, men den er ikke chick-lit. Hovedpersonene er aldrende, ugifte kvinner, de lever nokså ensomt ute på landsbygda. Romanen er koselig og morsom for begge kjønn og alle aldere, men ikke primært for de yngre kvinnene.

Romanen «Luremus» av Elin Rise mener jeg er et eksempel på en roman som kan klassifiseres som både feelgood og chick-lit. Bokas hovedperson er ei ung, singel kvinne, handlingen er krydret med humor og sex. Jeg vil anta at det er flest yngre kvinner som vil kjenne seg igjen, og like boka best. De aller eldste leserne vil kanskje finne handlingen litt våget og fjern fra deres virkelighet; det var ikke slik de hadde det da de var unge. Jeg vet ikke, men jeg gjetter at det er slik.

Feelgood-romaner er lette og underholdende, gir oss en god følelse av at verden tross alt er enkel og oversiktlig, og at alt ordner seg. Om det er trøblete på veien, går det alltids bra til slutt. Det er en trygg og god atmosfære i disse bøkene, både fordi vi vet hva vi får og fordi de har en koselig tone og et koselig tema.

Jeg antar feelgood-sjangeren en avledning, et slags sidespor fra kjærlighetsromanen. En god dose kjærlighet hører gjerne med i feelgood-romanen, men også vennskap, familie, hverdagsliv, noe konfliktstoff og trøbbel hører med. I en tradisjonell kjærlighetsroman skal de elskende få hverandre – selv om det hender at de ikke gjør det. Den ene kan dø eller det skjer noe annet trist. I en feelgood-roman kan man kanskje oftere oppleve at de to ikke får hverandre? Jeg liker ikke så godt den type slutt, men jeg ser at det hender at utfallet kan bli slik Jeg er ikke sikker på om kriteriene for en feelgood-roman er veldig spikret enda – siden sjangeren er såpass ny. Det meste er ”lov”, vil jeg tro.

Feelgood kan fint blandes med andre sjangre. Etter min mening blander Camilla Läckberg elementer av feelgood inn i sine kriminalromaner fra Fjällbacka. Hun har som regel med en god dose kjærlighet, samliv, hverdagsslit/problemer, samt konflikter på Patricks jobb, ved siden av krim-plottet.
Etter min mening er feelgood en anvendelig og god sjanger – her har man anledning til å gi leserne underholdning, humor og hygge uten dreping eller vold. Det går fint an å lage konflikter av andre ting enn tjuveri og drap – spennende konflikter, på et annet plan. Personlig synes jeg kjærlighet er veldig spennende. Kjærligheten kan være skummel – det å legge ned forsvarsverk, gi seg hen til et annet menneske og stille seg sårbar. Det kan være ganske risikabelt, eller hva?

Har feelgood-sjangeren potensiale til å vokse seg stor?
Finnes det nok lesere der ute, til at forlagene kan gi ut feelgood-romaner og tjene penger på det?
Tør forlagene prøve å finne svaret?


5 kommentarer:

  1. Hei, jeg prøvde å finne ut av hva en feelgood roman er og google førte meg hit. Det var et opplysende og interessant innlegg du har skrevet :)

    SvarSlett
  2. Hei Melusine!
    Hyggelig å høre at innlegget mitt kan ha vært til litt hjelp og nytte. Det jeg skrev, er tatt helt fra hva jeg selv tenker om feelgood og synes feelgood er. Jeg sjekket ikke om noen har skrevet noe mer "vitenskapelig", som trekker opp rammene/kravene i større grad. Det burde jeg kanskje gjøre en dag...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg fikk en følelse av det du skriver at betegnelsen chick-lit og feelgood brukes litt om hverandre. Når du sier at din oppfatning er at feelgood går dypere enn chick-lit så er det også hva jeg har funnet ut. Det var også årsaken til at jeg tenkte på Kate Mortons bøker, men så vil jeg ikke sette disse i den kategorien, selv om de en svært nærliggende. Likevel: En "vitenskapelig" avgrensing for sjangerne var det vanskelig å finne ut av!

      Slett
    2. Jeg har ikke lest noe av Kate Morton, men tenker om hennes romaner at de er en slags "skjebneromaner"; innen samme sjanger som Victoria Hislop og Cecilia Samartin opererer. Det er en sjanger som synes å ha stor popularitet akkurat nå. Jeg vet ikke, for jeg har ikke lest noen av disse forfatterne jeg nevner over, men jeg tenker at stemningen i disse bøkene er litt tyngre, ikke lyst eller lett nok til å kunne kalles feelgood. Feelgood-romanene er aller mest til underholdning og hygge, mens det jeg kaller "skjebneromaner" kanskje mer er ment å gi oss en god historie (gjerne litt rystende), og en dose menneskekunnskap og livserfaring, kanskje.

      Slett
    3. Jeg har lest bøker av dem du nevner og tenker at du har rett i det du sier om sjanger. Nå har jeg fått større innsikt i hva en feelgood-roman er, takk for det! Selv om det er basert på hva du mener er feelgood, så sammenfaller det med hva jeg har plukket opp ellers :)

      Slett