Se noe på nært hold - og du kan studere detaljene
Idet man skaper tekst, befinner man seg på en måte svært nært inntil eller midt i den kilden som teksten eller ideene strømmer fra. Derfor er det vanskelig å se helheter og få oversikt i det øyeblikket teksten kommer rennende - eller noen ganger sprutende - og må fanges opp. Man føler mange ganger at denne oppsamlingen og registreringen må skje hurtig, slik at ingenting – smått eller stort - går tapt.
Når man etterpå har gått ut av denne kreative prosessen, kan man ta råmaterialet man har samlet seg, nøyere for seg. Da man skal til å bearbeide, må man forsøke å se på det man har foran seg med en kritisk distanse.
Jeg tror at distanse i forhold til egen tekst enklest kan oppnås ved å ta tiden til hjelp. Å legge vekk en tekst man har arbeidet og slitt med – la den hvile og godgjøre seg – er en smart ting å gjøre. Om noen uker eller måneder kan du ta teksten fram på nytt, og du vil merke at du ser på den med friske øyne. Da oppdager du lettere svakhetene og styrkene. Du ser bedre hvilke deler av teksten du vil beholde og kna videre på – der du vil utbrodere, "hvile i øyeblikket, "legge på mer kjøtt og flesk" – og hvilke deler av teksten du like gjerne kan kutte ut.
Når du skal lese kritisk, bearbeide og redigere, er det viktig å kunne lese med både nærhet og distanse. Leser du med nærhet finner du småfeilene og språkfeilene – tegnfeil, unødige gjentakelser, svake uttrykk. Leser du med distanse, blir det komposisjonen og reisverket i teksten du konsentrerer deg om.
Til slutt er det selvfølgelig flott om du har en leser du stoler på, som har tid og lyst til å se gjennom teksten din og komme med sine ærlige bemerkninger. En skribent vil alltid ha større eller mindre vanskeligheter med å kunne se teksten sin utenfra, så noe hjelp kan det være lurt å ta imot, om man har muligheten.
Se på avstand - og du får oversikten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar