lørdag 10. februar 2018

Skriver du noe om dagen?

Noen ganger når jeg møter folk som vet at jeg skriver, hender det at de spør: "Nå!? Åssen går det? Holder du på og skriver noe om dagen?"
Da må jeg svare at det er lite skriving for tida. Ofte synes jeg at jeg må forklare litt hvorfor, og skylder på jobben og at jeg har det travelt på fritida også.

For meg, som det sikkert er for mange forfattere, er livet en kilde til inspirasjon til å skape/skrive. Da jeg "bare gikk hjemme" begynte jeg etter hvert å føle meg uinspirert og litt likeglad. Alle nei-ene fra forlagene gjorde også sitt til at mye av gleden ved å skrive ble borte, og det var lite jeg ellers fikk bygget selvfølelsen opp på. Nå som jeg er i jobb får jeg tilbakemeldinger, eller jeg skjønner av meg selv, at jeg gjør en bra innsats og får til ting. Den forståelsen/følelsen manglet ofte da jeg gikk hjemme og skulle være forfatter på heltid. Det ødela.

En god balanse mellom nok tid og ro til å skrive, men også nok inspirasjon i form av å komme ut og møte mennesker, møte andre utfordringer, få brynt hjernen på mer enn "bare skriving", samt nødvendig påfyll på selvtilliten - en sånn balanse har jeg altså ikke funnet per nå.

Jeg jobber 80 % og har dermed en fridag i uka. Per nå får jeg ikke til å benytte fridagene mine til skriving. Andre ting, som husarbeid, trening og rekreasjon, kommer foran.

I perioder hvor jeg ikke får sittet gode økter ved PCen, kjenner jeg suget etter å få gjøre nettopp det. Og som vanlig kommer det nye ideer til meg, små frø jeg har lyst til å jobbe med for å se hvor de kan føre hen. De fleste ideene mine har kimen i seg til å kunne bli store tekster. Jeg må nok se det som et luksusproblem at jeg har så mange ideer, men når de er så mange og har det i seg at de kan bli så store, så har jeg ikke plass i livet mitt per nå til å jobbe dem fram. Det er litt trist. Men da har jeg noe å drømme om i alle fall.

Hvis jeg bare greide å bestemme meg for én ide som skulle prioriteres hver gang jeg har en ledig stund, så kunne jeg kanskje kommet meg videre. Jeg må forsøke å være mer strukturert. Og mindre kreativ, kanskje - for nye ideer kan være til hinder for konsentrasjon og fokus.

4 kommentarer:

  1. Hei! Skjønner godt det der med å komme seg litt vekk fra skrivestua, ja - blir ikke rare selvfølelseboosten på skrivefronten her heller. Jeg henter meg inn igjen på teater- og filmjobber, og selv om førstnevnte går mot slutten, fortsetter jeg med nye utfordringer på siste. Det blir langt mindre enn 80%, som hos deg, men med familie kan du ikke vingle like mye med budsjettene som jeg. Men du omgir deg daglig med bøker og folk som elsker litteratur, gjør du ikke, det må vel gi en viss inspirasjonsbonus? Eller blir det rutinepreget og mindre personlig etter hvert, som alt annet?

    Du blir nok nødt til å finne tid til å skrive, det kan jo være både underholdning og rekreasjon, selv om noen rundt deg sikkert ser på det som alentid, så er det jo ikke dét det handler om primært. Kanskje du kan redusere til 60% etter hvert?

    Kjenner til det med selvdisiplin, jeg er langt på etterskudd med det jeg var så sikker på at jeg skulle greie, enda jeg har nok av tid. Kanskje det er lettere for deg å skrive andre steder enn hjemme? Bli igjen på jobben et par dager i uken for en skriveøkt i det bortgjemte rommet i "tredje underetasje"? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentar! :-) Godt forslag, det der med å skrive andre steder enn hjemme. I alle fall bør jeg planlegge og sette av tid til skriving; gjøre en slags avtale med meg selv, at klokka det og det skal jeg skrive et par timer, ingenting annet går foran! Hjemme er det lett å spore av, som du vet. Da ser man støv og lodotter, fulle skittentøyskurver og møkkete golv; ikke så lett bare å gå forbi dem og "gå inn i bobla".
      Jobben min er fin, den. Jeg driver med litteratur og folk, en herlig kombinasjon, arbeidet er givende, interessant og utviklende. Men det tar jo den tiden det tar. Når man kommer hjem om ettermiddagen er man ofte sliten og lite kreativ, vil bare flate ut i godstolen med ei god bok eller gjøre noe fysisk, som å trene eller gå en tur.
      Det hadde vært fint å jobbe bare 60 %, men med arbeidsoppgavene som tilligger stillingen min per nå er det vanskelig å gå noe mer ned. Helst burde jeg ha økt til 100 %, noe jeg også fikk tilbud om nylig, men jeg valgte å stå imot fristelsen/presset, slik at jeg i alle fall skal ha en dag fri per uke.
      Det kommer nok bedre tider, men jeg er også nødt til å bli mer strukturert og bruke mindre tid på i alle fall lesinga.

      Slett
  2. Hei Randi. Tusen takk for fin kommentar hos meg. Jeg jobbet også 80% i mange år, og noen ganger var det lett å få til å konsentrere meg fullt og helt om skrivinga den ene dagen, men ofte ble det vanskelig og lite produktivt. Det jeg alltid har fått mest ut av er to ting: enten å ta ulønna permisjon i en liten periode, en uke kan være alt man trenger for å få på plass mye i et manus og få til å jobbe jevnt videre med det også når man er tilbake i jobb - eller å tvinge meg selv til å skrive hver dag, om så bare litt, selv om jeg er i jobb. Men alt går jo i bølger, også skrivelyst og disiplin. Lykke til uansett!

    Og angående løping: jeg må løpe inne i vinterhalvåret, fordi det blir for kaldt for meg å løpe ute. Jeg får rett og slett ikke puste ordentlig. Men nå er det snart mars, og da begynner favorittløpinga - alt jeg trenger er å stå opp, snøre på meg skoa og løpe ut døra. Jeg gleder meg. Fram til det er tredemølla fin, vi har blitt gode kompiser etterhvert, selv om jeg gleder meg til å kunne løpe fritt hvor jeg vil, ute.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei på deg, L! Takk for at du legger igjen kommentar :-)
      Godt å høre at du liker å løpe ute - det var vel egentlig det jeg fikk inntrykk av da jeg leste boka di også (Du dør ikke) - det er fint å lese om løping; det er ikke så ofte forfattere har temaet løping med i tekstene sine, kanskje derfor jeg merker meg de som gjør det.
      Jeg kjenner meg veldig levende når jeg løper, samtidig som det kopler ut hodet. Jeg liker å gå også, men da kan jeg tenke masse samtidig med at jeg går. Når jeg løper får jeg ikke til å tenke så mye, og det er godt. Man kan sikkert se på det som en form for meditasjon.

      Inspirerende å lese om hvordan du får tid til å skrive. Jeg skulle gjerne tatt større pauser/opphold i jobbhverdagen, men det er ikke sikkert jeg ville fått permisjon, da det er vanskelig å få tak i kvalifiserte vikarer til jobben jeg gjør, for korte perioder. Og ferien min synes jeg at jeg må bruke sammen med familien. Men det med å rydde tid til en times skriving hver dag, det burde vært mulig. Absolutt noe å tenke over. Jeg må nok innrømme at jeg ikke er verdens mest strukturerte når det kommer til meg selv og tiden min...
      Igjen: Masse lykke til med skrivinga!

      Slett