Et tenkt intervju IV

Du skal om ikke altfor lenge gi ut din femte roman. På tide med et intervju igjen, vel?

Gjerne det. Jeg synes det er ganske hyggelig å intervjue meg selv. Ingen ubehagelige spørsmål, og jeg bestemmer fullt og helt hva som skal ”trykkes”. Kjør på!

Din femte roman, altså. Men la oss snakke litt om den fjerde først. Det har ikke vært mye blest om den?
Nei, det kan du si. Den heter Døden på skrivekurs, og jeg har ikke gjort noe særlig for å markedsføre den, og forlaget gjorde heller ikke veldig mye, ikke at jeg klandrer noen, det er bare sånn det blir. Og så er boka litt vanskeligere å skaffe enn andre bøker, fordi den er gitt ut bare som ebok og print-on-demand.

Som betyr?

Ebok er altså en bok du må lese på skjerm, for eksempel lesebrett eller iPad. Print-on-demand er en papirutgave, men boka trykkes først ved bestilling, og denne må bestilles på nettet og betales med kredittkort, så kommer den i posten til deg. Jeg tror ingen har foretatt bestilling av boka mi i papirutgave, bortsett fra meg selv. Det vil si: Jeg fikk forleggeren til å bestille for meg, for mitt kredittkort er ikke gyldig i USA, der nettbestillingen må gjøres.

Dette høres litt innfløkt ut, ja. Jeg kan ikke gå i bokhandelen og bestille den, da?
Du kan jo forsøke, men jeg har mine tvil om de vil gjøre deg den tjenesten. Boka fantes i bokhandelen Akademisk kvarter i Tromsø, men nå ser jeg at det står ”Ikke tilgjengelig” i katalogen deres. Jeg har noen få eksemplarer liggende hjemme, og jeg kan sikkert bestille flere gjennom forleggeren min. Folk kan godt ta kontakt med meg, hvis de ønsker en papirutgave. Ellers kan den nå bestilles enkelt som ebok i Norge, på ebok.no.

Hvilket forlag ga ut Døden på skrivekurs?

Tekstloftet forlag. Det drives av Ken Hansen, som bor i Sverige. Jeg har aldri møtt ham. (Men jeg har heller aldri møtt noen fra Publica, som har gitt ut de andre bøkene mine.) Vi ble kjent gjennom bloggen min. Han leste noe der, kommenterte det, og det ble starten på et samarbeid.

Fordeler og ulemper med å gi ut på et såkalt kjøkkenbordsforlag?

Fordelen er at man får bestemme det aller meste selv. Tekstloftet kunne ikke tilby språkvask, og bare ”lett korrektur”, så den biten måtte jeg stå for selv. Det gikk ganske greit, tror jeg, men jeg vil ikke anbefale en slik framgangsmåte for alle og enhver. Men det betyr i alle fall at boka blir slik forfatteren ser for seg, helt uten innblanding.

Den største ulempen er at navnet mitt er ukjent, Tekstloftet er ukjent, Ken Hansen er ukjent, så boka blir så lite kjent at den nesten er hemmelig. Og så ble boka litt vanskelig å få tak i også, i og med at papirutgaven må bestilles via USA. Jeg har venner og bekjente som nok kunne tenkt seg å kjøpe boka, men ikke når det er så tungvint. Derfor har jeg ikke mast så mye med å markedsføre den. Jeg har ikke tatt kontakt med lokalaviser for eksempel, slik jeg har gjort ved de andre utgivelsene mine. Det blir litt dumt, når du ikke kan si sånt som: Boka kan du kjøpe i bokhandelen eller låne på ditt lokale bibliotek.

Hva handler Døden på skrivekurs om?
Den handler om Edvarda, ei dame i førtiårene med skrivedrømmer. Hun vil så gjerne bli forfatter, få noe utgitt. Men hun møter bare hån og stengte dører. Etter mange år med desperat prøving og feiling og utallige refusjoner, går hun drastisk til verks for å få drømmene sine oppfylt. Et sted må planen hennes ha strandet, for romanen min starter med at nettopp denne Edvarda fiskes død opp fra Nutendvannet, et fjellvann som ligger like ved Solstad høyfjellshotell, der Edvarda deltok på et skrivekurs i regi av Scarabæus forlag.

Dette er en kriminalroman, og tema og miljø vil nok særlig treffe folk som er interessert i litteratur, forfattere og forlag.

Boka er en kreativ bearbeidelse av dine egne frustrasjoner?

Det stemmer. Jeg har vel vært minst like frustrert som Edvarda, men har selvfølgelig aldri drømt om å gjøre noe i nærheten av det hun gjør; ty til så drastiske handlinger for å komme til målet om å få noe utgitt.
Men det var befriende å fantasere rundt skikkelig slemme forlagsfolk, fantasere om hvor stygge tanker og utsagn de kan ha, rettet mot håpefulle forfatterspirer. Få gitt dem et slags spark bak, disse imaginære slemmingene. Jeg har ikke opplevd slemme forlagsfolk, så det er sagt. Men likegyldige, ikkekommuniserende. Det er enormt frustrerende når du har strevd med et manus i lange tider, sender det til et forlag sammen med et brev der du forteller om deg selv, og så får du et ferdig utformet formular, så stivt, formelt og tørt at det muligens ble utformet en gang for alle rundt 1920.
Men kanskje vi skal snakke om Kjære Sandra nå?

Ja, gjerne det. Jeg merker at du blir litt amper. Hva handler Kjære Sandra om? Er det en fortsettelse fra Svaldalmiljøet?

Nei, dessverre. Jeg vet at en del blir skuffet, men dette er en frittstående kjærlighetsroman og har ingenting med Svaldal og gjengen der å gjøre.
Handlingen er lagt delvis til Oslo, delvis til Valdres. Hovedpersonen er Gudrun. Hun satser stort og brenner bruer, flytter fra hjemstedet Leira i Valdres og inn til Oslo. Hun studerte der og ble egentlig aldri helt fortrolig med bylivet, men skitt, nå MÅ hun satse. Carl er nemlig i Oslo, og Carl er drømmemannen for henne. Hun har fått en spennende jobb i byen, som journalist i mote- og livsstilsmagasinet Livets lyse sider. Der tar hun hånd om en spørrespalte med kjærlighet og samliv som tema; spalten heter Kjære Sandra. Gudrun har suksess med svarene i spalten, og både den og magasinet blir stadig mer populært. Gudrun gir altså gode svar til andre som trøbler i kjærlighetslivet, men merkelig nok har hun ikke så veldig stor suksess på området selv…
Boka handler i det store og hele om kjærlighet. Boka er ment for å underholde, likevel tror jeg noen vil finne interessante tanker om hva kjærlighet er og kan bety i livet.

En bok både å la seg underholde og lære av?

Jeg håper det. Og jeg håper det er litt å le av også. Jeg koste meg da jeg skrev boka, synes dette er boka jeg godt kunne tenkt meg å lese selv en dag jeg hadde behov for å drømme meg litt vekk.

Har det vært en lang prosess for å få denne boka i havn?
Det kommer seg jo an på hva man synes er lang tid for en roman å bli til, men jeg begynte i alle fall å skrive ut ideen høsten 2009. Jeg ønsket å lage en rendyrket feelgood-roman, som jeg mener skal inneholde kjærlighet, vennskap, litt trøbbel med familie og på jobb, og så skal det ende bra. Råutkastet til romanen ble vel ferdig fra min side i 2010, så prøvde jeg det mot flere av de kjente forlagene, alle sa nei. Til slutt sendte jeg det til Publica i slutten av januar 2013, men så gikk det unormalt lang tid før de var ferdig med vurderingen, og jeg ventet også lenge på første korrektur. Den videre prosessen har jeg blogget noe om. Men kort fortalt: Det skar seg helt med den konsulenten og jobben hun hadde gjort; jeg kunne ikke godta hennes metode og det at hun hadde strøket store deler av manuset mitt. Det tok lang tid å reparere det hun hadde gjort, selv om jeg fikk lov av redaktøren til å annullere hennes slettinger. Jeg var også i full jobb i nesten hele 2013, og hadde ikke all verden av fritid der jeg kunne sitte med manuset. Jeg fikk ny konsulent som det gikk greit å samarbeide med, og nå i dag fikk jeg siste korrektur før trykking, så nå er det ikke lenge før boka er født.

Hva skal du jobbe med videre, etter Kjære Sandra?

Jeg jobber nå med en barnebok, en ide jeg hadde begynt på tidligere; jeg kan vel anslå at jeg har kommet omtrent halvveis eller i alle fall en tredjedel på vei i den. Jeg skrev starten på nynorsk, men har bestemt meg for heller å skrive på bokmål. Så det første jeg gjorde da jeg tok manuset fatt igjen, var å oversette til bokmål. Det tok lenger tid enn man skulle tro, men nå er jeg klar til å gå inn i kreativ skrivemodus og finne ut hva som skjer videre.
Jeg har også lyst til å publisere flere av manusene mine som jeg anser som ferdige, og som ingen forlag så langt har ønsket å publisere. Jeg ser på ebok.no som en fin mulighet for å få realisert flere av prosjektene mine. Jeg regner ikke med at de vil selge noe særlig, men jeg vil endelig kunne se et ferdig resultat, og det tror jeg ville være en fin tilfredsstillelse.

Flott! Lykke til, da!

Takk det samme!