lørdag 13. juni 2009

Plunder i veven

I går ble jeg gjort oppmerksom på en faktisk feil jeg har gjort i Vårløsning, når det gjelder veving. I boka har Marie en drøm, der hun kommer inn i leiligheten sin og får se Guri, den tidligere leieboeren som forsvant, sittende der ved veven. Marie hører tydelig lyden av skyttelen som slår. Hun våkner av drømmen og hører fremdeles en lyd, som av en skyttel som slår.
Feilen er at skyttelen ikke slår, den går! Det vet jeg jo egentlig fra den kjente sangen ”Vuggevise” av Jens Gundersen – ”livets skyttel går og går” heter det der. Av en eller merkelig grunn har jeg alltid forbundet ordet skyttel med den ”tingesten” man slår veven tett og fast med, etter at ny tråd er trukket inn. Nå har jeg funnet ut at den ”tingesten” kalles vevskje.
Skyttelen derimot, brukes til å føre tråden gjennom veven, frem og tilbake. Begrepet ”skytteltrafikk” forstår jeg jo betydningen av.

Et eksempel på en skyttel. Denne lager nok ikke mye bråk...

Jeg må bare beklage denne sløve og merkelige feilen jeg har gjort. Jeg kommer til å tenke på hva en durkdreven bibliotekar sa til meg da jeg var under utdannelse og hadde praksis i et stort folkebibliotek. ”Alltid sjekke!” sa hun. ”Sjekke, sjekke, sjekke!” Med det mente hun at man aldri skal anta at man vet svaret, men sørge for å finne det dokumentert.

Leseren som påpekte denne vevefeilen for meg i går hevdet at man ikke bruker skyttel når man vever billedvev. Det er sikkert tilfelle, men der kan jeg uansett redde meg unna ved å fortelle at Guri vevde ikke bare billedvev, men også tepper.

1 kommentar: