I dag er det fem år siden jeg begynte å blogge.
Jeg begynte fordi jeg snart skulle debutere som forfatter og ønsket å være synlig på nettet. Jeg ønsket å holde folk oppdatert om utgivelsene mine, men ville også dele erfaringer med andre forfatterspirer om alt mulig man kan lure på i forbindelse med skriving og bokutgivelser.
Jeg begynte fordi jeg snart skulle debutere som forfatter og ønsket å være synlig på nettet. Jeg ønsket å holde folk oppdatert om utgivelsene mine, men ville også dele erfaringer med andre forfatterspirer om alt mulig man kan lure på i forbindelse med skriving og bokutgivelser.
Erfaringene mine med denne skrivebloggen har utelukkende
vært positive. Det er ikke mange som følger den, så jeg kan ikke skryte av at
den er spesielt populær eller godt besøkt. Men da forblir Interscribo et ganske fredelig hjørne av nettet, og det liker jeg.
Det er ikke viktig for meg å ha mange lesere, for jeg har uansett de beste! :)
Jeg har blitt kontaktet av flere i løpet av disse fem årene, som har stilt meg spørsmål om forskjellige ting. Særlig har det vært spørsmål knyttet til Publica. Det har gjerne vært personer som selv har fått tilbud om kontrakt med forlaget, og vil høre hvilke erfaringer jeg har gjort, særlig i forhold til hvordan jeg har greid kravet om forhåndssalg, og i forhold til hvilke påvirkninger jeg har hatt på bokas innhold og utseende.
Flere jeg har kommet i kontakt med gjennom bloggen, har jeg fortsatt å holde sporadisk kontakt med, og det synes jeg er både hyggelig og nyttig. Som forfatter på et lite og ærlig talt ganske usynlig forlag, kan man av og til føle seg både ensom og motløs. Da er det godt å ha noen å ”prate” med, som sitter med noen av de samme tankene og følelsene.
Å blogge er en veldig fin ting for oss med skrivekløe. Vi kan publisere hva vi vil, så ofte vi vil, langt eller kort, gjennomarbeidet eller impulsivt.
Nå er det engang slik med meg at jeg liker å skrive langt. Romaner er nok min favorittform. Ellers tror jeg kanskje jeg kunne tilfredsstilt skrivekløen bare ved å blogge. Det hadde vært fint, det. Da hadde jeg sluppet mange frustrasjoner i forhold til refusjoner, og konsulenters overivrige beskjæring av manusene mine. Men hadde jeg lært like mye? Nei.
Det er ikke viktig for meg å ha mange lesere, for jeg har uansett de beste! :)
Jeg har blitt kontaktet av flere i løpet av disse fem årene, som har stilt meg spørsmål om forskjellige ting. Særlig har det vært spørsmål knyttet til Publica. Det har gjerne vært personer som selv har fått tilbud om kontrakt med forlaget, og vil høre hvilke erfaringer jeg har gjort, særlig i forhold til hvordan jeg har greid kravet om forhåndssalg, og i forhold til hvilke påvirkninger jeg har hatt på bokas innhold og utseende.
Flere jeg har kommet i kontakt med gjennom bloggen, har jeg fortsatt å holde sporadisk kontakt med, og det synes jeg er både hyggelig og nyttig. Som forfatter på et lite og ærlig talt ganske usynlig forlag, kan man av og til føle seg både ensom og motløs. Da er det godt å ha noen å ”prate” med, som sitter med noen av de samme tankene og følelsene.
Å blogge er en veldig fin ting for oss med skrivekløe. Vi kan publisere hva vi vil, så ofte vi vil, langt eller kort, gjennomarbeidet eller impulsivt.
Nå er det engang slik med meg at jeg liker å skrive langt. Romaner er nok min favorittform. Ellers tror jeg kanskje jeg kunne tilfredsstilt skrivekløen bare ved å blogge. Det hadde vært fint, det. Da hadde jeg sluppet mange frustrasjoner i forhold til refusjoner, og konsulenters overivrige beskjæring av manusene mine. Men hadde jeg lært like mye? Nei.
Jeg kommer til å fortsette å blogge, og det blir også i fortsettelsen
noe jeg gjør innimellom og i tillegg til de større tingene jeg skriver; de jeg forsøker å få publisert i bokform.
Gratulerer med jubileum! Fem år er en respektabel alder for en blogg, men uansett tror jeg det er lurt å ikke fokusere mye på antall lesere etc. men også å skrive for sin egen del. Å drifte en populær blogg gir dessuten et visst press for å opprettholde trafikken etc, og det er ikke sikkert at akkurat det er så lurt i kombinasjon med romanskriving. Tipper du har perioder hvor du helst konsentrerr deg mest om bøkene. Uansett, kjekt å stikke innom her i blant :)
SvarSlettTakk for det, Hr. Kreatur! Jeg har også tenkt at om man har mange lesere, vil man føle større press på at man skal publisere hyppig, for stadig å gi tilhengerne sine noe nytt. Det er jo ikke alltid man synes man har noe nytt å komme med, og da er det like greit å la være å legge ut noe. Og så er det som du skriver, viktig å bruke tiden og skrivekreftene på det som en synes betyr mest, for eksempel romanprosjekter.
SlettGratulerer med jubileum. :) Jeg har hatt blogg i drøye 3 år, og angrer heller ikke! Jeg synes personlig at bloggingen gir meg god skrivetrening, og jeg tar ikke lett på innleggene. De skal være leseverdig, og gjerne inspirerende.
SvarSlettJeg liker bloggen din, for her får man både oppturene og nedturene med det å være forfatter. Du skriver ærlig og nøktern.
Fortsett med bloggen!
Vennlig hilsen Lill-Karin
Tusen takk for veldig hyggelig kommentar, Lill-Karin!
Slett