tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post9119106060189198944..comments2024-01-19T17:17:43.640+01:00Comments on Interscribo: To spørsmålRandi Landmarkhttp://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.comBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-68697987826857592542012-03-17T16:44:29.973+01:002012-03-17T16:44:29.973+01:00Hei Catharina - tusen takk for at du la igjen den ...Hei Catharina - tusen takk for at du la igjen den fine kommentaren!<br />Må korrigere deg litt aller først: Jeg har faktisk gitt ut tre bøker nå. Den første kom i 2009, neste i 2010, den tredje nå i disse dager. :-) Jeg er selvfølgelig stolt av det jeg har fått til, og jeg elsker å skrive og kommer aldri til å slutte med det. Jeg har på en måte alltid skrevet - jeg er et skrivende menneske. <br />Det har vært - og er - deilig å få forsøke å jage drømmen, drømmen om å kunne bli "ekte forfatter". Jeg er forfatter per definisjon, siden jeg har gitt ut bøker, men jeg ser ikke meg selv som etablert forfatter. Bøkene mine kommer i små opplag, utgitt på et ganske ukjent forlag, det er vanskelig å nå fram eller være synlig blant det store antallet utgivelser lille Norge har hvert år.<br />Det kan jo plutselig løsne - jeg har fremdeles håp og tror på prosjektene mine. Men jeg kjenner altså at det må være en grense for hvor lenge jeg skal stange hodet mot veggen. Det har noe med selvfølelsen å gjøre - og jeg er også en person som setter fornuft høyt.<br /><br />Ja, det er vondt å få avslag. Som du skriver liker man sine egne manus - det er jo en grunn til at man har valgt å lage dem! At ikke forlagsfolkene ser likt på det, kan være tøft å svelge.<br />Så lenge man ikke vet akkurat hva forlaget misliker ved manus, er det vanskelig å bearbeide i stor stil. Helst blir det å flikke på språket - der kan man gå utallige runder - men er det nok? Mitt inntrykk er at det mest sannsynlig er selve ideen som ligger til grunn for manuset som forlaget ikke liker, selv om de oftest begrunner (NÅR de begrunner) med språklige/litterære ting. Du har kanskje lest litt på bloggen min av eldre innlegg, så da vet du at jeg ikke bryr meg så mye om begrunnelsene lenger. (Det må være hvis de virker seriøse og gjennomtenkte.) Jeg følger heller mitt eget hode - kanskje er det dumt å være så sta, men så lenge de ikke har sagt ja til manuset, har jeg ingenting å vinne på å følge deres "anbefalinger", tenker jeg. For det neste forlaget man prøver hos, kan se andre "feil".<br />Jeg leser også mye, og jeg ser at forlagene ikke er så nøye med de språklige/litterære ferdighetene når det gjelder godt etablerte forfattere, så argumentene for å si nei oppleves ikke som noe jeg skal ta så høytidelig. De sier nei-takk - det er det jeg forholder meg til. Og så jobber jeg videre i mitt spor. Som du skriver: Jeg vil være tro mot meg selv. Mulig det aldri vil føre fram, men jeg vil vite at jeg kan stå inne for hva jeg har gjort.Randi Landmarkhttps://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-3435117150673640588.post-34481808945421079822012-03-17T13:13:17.721+01:002012-03-17T13:13:17.721+01:00Hei Randi
Jeg er så glad jeg fant deg i mylderet ...Hei Randi<br /><br />Jeg er så glad jeg fant deg i mylderet av bloggere og forfattere. Det var ren tilfeldighet, jeg googlet etter "avslag på manus" og der var du.<br /><br />I likhet med deg prøver jeg å jobbe som forfatter på heltid, men jeg har ikke fått utgitt noen bøker enda. Fikk mitt 8-9 avslag i går på et barnebokmanus, så det satte standarden for hegen. Skuffelsen var stor, da jeg virkelig liker manus selv. Ikke lett å være objektiv mot sitt eget arbeid. Nå sitter jeg her og skal prøve å gjøre manuset bedre uten å vite hvor jeg skal begynne eller hva som egentlig gjorde at de sa nei.<br /><br />Det er ikke lett å jobbe og jobbe, for det er det vi gjør, uten å få ”noe” igjen for det. Når man ikke når målet, da kommer tvilen, hvor lenge kan man holde på? Når må man evt. ta seg en jobb i tillegg. Det du skriver, dine tanker, kjenner jeg meg igjen i. Hvor lenge skal man kjempe, hva sitter man igjen med til slutt?<br /><br />Ønsker å gratulere deg med to utgitte bøker:) Det er kjempebra! Må si jeg beundrer så mange forfattere som har fått avslag på avslag så det nærmer seg 100, og de gir ikke opp. Det er en motivasjon for meg og en påminnelse om at jeg ikke er mislykket.<br /><br />Jeg velger å jage drømmen min om å bli forfatter, så vil tiden vise om det er rett. Viktig og ikke miste troen på seg selv og sine ferdigheter. Det er en lærerik vei med mange dører, det gjelder bare å åpne den rette døren til slutt.<br /><br />Ønsker deg lykke til, ikke gi opp. Gjør det som gir deg lykke og varmer ditt hjerte, om det er å skrive eller selge pølser:) Bare vær tro mot deg selv, da når du dine mål.Catharina Evensenhttp://www.duftenavlivet.nonoreply@blogger.com