Nydelig og en halv

Endelig fridag igjen i dag. Jeg ordnet noen ærender i byen i dag tidlig, deretter var det klesvask og brødbaking, men etter formiddagsmat har jeg sittet og lest og rettet i «Nydelig og en halv.»
Tittelen er et uttrykk jeg har hørt eks-bridgemakkeren til mannen min bruke, typisk er det et han kan bruke etter å ha fått en dram eller et glass øl som har smakt ekstra godt; «Ah! Det var nydelig og en halv!»

En gang jeg hørte han brukte dette uttrykket, tenkte jeg at det der, det kunne jammen meg vært tittelen på ei bok. Fundere, fundere...
Og nå er det tittelen på ei bok jeg skal gi ut!

Det er Stine, hovedpersonen i boka, som kategoriserer; naboen hennes er så kjekk, helt "Herr perfekt" liksom, og når vennene hennes sier at «Å, han er skjønn! Hvorfor sjekker du ikke opp ham!», så avviser Stine det med «Han der? Han stiller nok dessverre i en klasse noen hakk over meg, han er "Nydelig og en halv", ikke sant, bare å glemme...»
Vel, det får vi jo se på.

Akkurat nå var det nydelig og halv med en dag ved tastaturet. Regnvær og gråvær utenfor vinduet mitt, helt perfekt skrivevær! Regn ute, men sol inne! :-)

Nok et nei – og nå er det nok

Dette er et utkast
til forside. Det kan være det
blir en "løkkeskriftroman"...

Så fikk jeg endelig konkluderende svar fra forlaget som satt med feelgoodromanen min.
Jeg purret dem to ganger før sommerferien, hadde nesten gitt opp å høre noe som helst fra dem, men så kom det et foreløpig svar mens jeg var bortreist på ferie: Forlaget hadde sett på manuset mitt, men ikke tatt noen avgjørelse enda. Da ventet jeg selvfølgelig litt til. Men i dag kom svaret, og det er nok en gang nei.
Forlaget skriver at manuset ikke dermed er uinteressant eller dårlig skrevet, det passer bare ikke i deres utgivelsesplan.

Greit nok. Denne gangen må jeg ha vært veldig forberedt på at svaret ble negativt, for jeg kjente skuffelsen bare som et lite blaff. Jeg hadde – før jeg sendte fra meg manuset denne gangen – bestemt meg for at dette er siste forlag jeg prøver det på. Manuset skal få se dagens lys, men uten ekstern ”fødselshjelp”. Og da blir det ebok.

Det er flere gode grunner til å gi ut selv:

Disse rundene med sende manus, vente på svar, kjenne håpet leve sitt lykkelige, korte liv, for så nok en gang å bli kvalt av et avslag. Disse rundene er så deprimerende, hvorfor skal jeg utsette meg selv for det, når jeg kan slippe?

Jeg er utålmodig. Rundene med forlagsvurderinger tar en liten evighet. Jeg føler at jeg ikke har tid til dette ”tullet”. Jeg vil se resultater.

Jeg kan også regne opp en tredje grunn: At jeg på denne måten får lov til å bestemme selv hvordan boka skal være. Det er vrient å være sin egen konsulent, men jeg har gjort det en gang før, og greier det nok igjen.

Da er det bare å sette i gang. Lese, rette, vaske. Og så få profesjonell hjelp til å konvertere til epub-format, for det har jeg bestemt meg for at skal gjøres skikkelig.

Boka skal hete Nydelig og en halv, og her er noen ord om handlingen:
Stine ser på seg selv først og fremst som karrierekvinne.
Selvfølgelig skal hun også ha mann og barn en dag, men det har ingen hast!
Men så fyller hun 35, på samme tid som hennes aller beste venninne gifter seg og dermed gjør Stine til den siste i gjengen som er singel. Med ett innser hun at hun ikke har all verdens tid; hun må finne en kjæreste straks! Heldigvis har hun venninner med gode råd om hvordan hun skal finne drømmemannen…